Vøyensvingen 1,3 og 5 er nyere enn de gamle trehusene vi forbinder med Sagene kulturmiljø, men likevel en viktig del av området. Oppført i 1929-30, tegnet av arkitekt Reidar Johnsen, er den en fin representant for nye boliger fra mellomkrigstiden, der lyse, sunne leiligheter med gode sanitære forhold var målet. Blokken i Vøyensvingen hadde riktignok små leiligheter, for det meste 1-roms, og de måtte dele dusj og WC, som ble innstallert i oppgangen. Det var likevel et framskritt, mange murgårder fikk ikke WC før på 80-tallet, i forbindelse med byfornyelsen.
Det bodde mange ulike mennesker i gården da den var ny. I 1933 finner vi bl.a. en sporveiskonduktør, en bakersvenn og en murer på adressen, i tillegg til en kapellmester, en kvinnelig skuespiller, en sjømann, en gartner, en drosjeeier, en skredder, en sykepleier, flere kelnere, flere sjåfører og en musikkfenrik.
Disse bildene er tatt av Byantikvaren i forbindelse med vindusutskiftning i 1981. De er gode eksempler på hvordan synet på kulturminner endrer seg. I dag ville vi ikke synes de nye vinduene var gode kopier, men i 1981 var de helt fine. Plan- og bygningesetaten uttalte dessuten at man godt kunne droppe de vertikale, løse sprossene, det var helt greit. Nå valgte man å beholde denne, og det er vi glade for. Likevel kan man se godt forskjell på vippevinduet til høyre, og originalvinduet til venstre, nederst til høyre i 1.etasje. Støyproblematikk var nok en viktig faktor til hvorfor vinduene ble skiftet, i sakspapirene kan vi lese at de nye vinduene hadde tre lags glass. Trafikken rundt Alexander Kiellands plass var ikke den samme i 1980 som i 1930.
