BYA 60 år, vernekamper gjennom tidene: Hammersborg skole. Da Hammersborg skole ble revet i slutten av november 1976, betydde det slutten på en lang kamp, som for vernemyndighetene dessverre ikke førte fram. Mange husker hendelsene, mange var der, og det ble en sak som fikk mye oppmerksomhet i media. Hammersborg skole ble oppført i 1869 og var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den var et av våre fineste eksempler på nyklassisime i Oslo, skriver Byggekunst. Tidligere antikvar Truls Aslaksby skriver: «Rektorboligen mot Akersgata var det første arkitekturverk i Norge der den italienske høyrenessanse med helle er forsøkt videreført. Anlegget var ikke bare et hovedverk i norsk arkitektur, men et berikende innslag i det lokale bybilde». Før rivingen holdt Forsøksgymnaset til i bygningen, sammen med Hammerborg fritidsklubb, Arkitekthøyskolens diplomstudenter, en velferdssentral for eldre og diverse hobbyforeninger. Da rivingen ble vedtatt okkuperte flere av disse skolen, og både representanter for rivefirmaet og flyttebyråer ble nektet adgang. Aksjonistene slo ring rundt Hammersborg skole og hang opp bannere og paroler. Politiet ble etter hvert ganske hardhendte og stilte med hester og køller. Fra mandag 15.november til fredag 19.november var skolen okkupert. Så gikk politiet til aksjon. Byggekunst skriver: «150 mann, 6 motorsykler, 12 biler, 1 militærbil, hundepatrulje med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Og deretter: «Etter et kvarter var bygningen tømt for okkupanter, noen gikk frivillig, andre ble båret eller slept ut. I gata utenfor bølget det et slag fram og tilbake i flere timer. (…) Flere ble skadd og bragt til legevakt. (…) Kl.21.00 kunne gravemaskinen kjøre fram og begynne hærverket under politibeskyttelse». Hammersborg-aksjonen viste en ny og voldsom type vernekamp. Store grupper mobiliserte og kjempet for bygningen og bruken, for skolens arkitektoniske- og miljømessige verdi i strøket, særlig når man ble forelagt det som i stedet skulle komme. Et moderne kontorbygg ville bryte opp den enhetlige husrekken på en svært uheldig måte, noe som man dessverre må si at har skjedd. Både Byantikvaren og Riksantikvaren uttalte klart at Hammersborg skole var bevaringsverdig og gikk mot riving. Når man ser tilbake, er det nesten uvirkelig å forestille en slik dramatisk og voldsom aksjon for et hus, men kanskje var det en kuliminasjon av frustrasjon over andre rivesaker på 60- og 70-tallet, som Militærhospitalet og Det engelske kvarter. I dag snakker vi mye om miljø, for Byantikvaren er gamle hus og gjenbruk av disse godt miljøvern. Mye av grunnen til at Hammersborg skole skapte så mye engasjement, var at den gamle bygningen hadde tilpasset seg en ny tid og fungerte utmerket for alle som brukte den. Byantikvaren skulle selvsagt ønske den gamle skolen fremdeles sto. (Tekst og bilder: faksimile fra «Ta vare på Oslo» Truls Aslaksby og Morten Krogstad, og «Aksjonen på Hammersborg skole» artikkel i Byggekunst 1976 av Trond Taugbøl, Pål Henry Engh, Stein Andreassen og Thorvald Bernhardt)
