BYA 60 år – vernekamper gjennom tidene: Årvoll gård
Da drabantbyene ble bygget oppover i Groruddalen på 60- og 70-tallet, ble noen gårdstun og våningshus bevart innimellom blokkbebyggelsen. På Årvoll sto imidlertid en av de store stridene. Skulle gården bevares, eller skulle den rives til fordel for ny bebyggelse? Årvoll gård er kjent fra middelalderen, mens nåværende hovedbygning er fra 1836. I 1968 så ikke politikerne verdien av det gamle gårdsanlegget, med låve, drengestue og stabbur. Et forslag til reguleringsplan ble vedtatt: Årvoll gård skulle rives, så man kunne bygge bensinstasjon! Det ble starten på en lang vernekamp.
Beboerne i strøket engasjerte seg, sammen med Byantikvaren som i 1971 gikk ut og understreket gårdens verdi og gikk sterkt i mot riving. En politisk drakamp var i gang, og i 1976 ble de antikvariske røster delvis hørt. Planene var omarbeidet, nå skulle bare deler av Årvoll gård rives, men det skulle fortettes på området, med sykehjem, barnehage og høye blokker tett på tunet. Byantikvaren fremholdt sine tidligere standpunkter og fikk nå følge av både Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren. Likevel ble reguleringsplanen vedtatt. I 1978 skrev daværende byantikvar Thorleiv Sellæg: «Byantikvaren går fortsatt inn for bevaring av samtlige bygninger. I 12-14 år har Byantikvaren arbeidet for dette».
Heldigvis går politiske prosesser langsomt i Oslo. Til slutt fikk Byantikvaren politikerne med seg. Klimaet for bevaring endret seg utover på 80-tallet og før det kom så langt som til riving, begynte man igjen å se verdien av gamle gårdsanlegg. I 1988 kom endelig forslag til endret reguleringsplan. Sykehjemmet ble bygget, men på en tomt lenger ned i Årvollveien og gården i sin helhet regulert til spesialområde bevaring. I dag brukes den bl.a. til kulturaktiviteter og er et samlingspunkt i lokalsamfunnet, i tillegg til å fortelle historien om jordsbruksbygda Aker som en gang var. (Foto: Byantikvaren, F.Simonsen/Oslo Museum)
