BYA 60 år – vernekamper gjennom tidene: Schafteløkken.
Det flotte Løkkeanlegget på Frogner som i dag er et populært samlingssted for bydelen og en perle i området, skulle i 1970-årene rives. Den store hovedbygningen ble oppført ca.1807 av zahlkasserer Andreas Schaft. Sidebygningene kom omtrent samtidig. Løkken var blant byens største og bygningene har stor kulturhistorisk verdi. Likevel tok Frogner menighet initiativet til å jevne dem med jorden for å oppføre sykehjem og menighetshus på tomten. Planene ble møtt med sterk motstand blant engasjerte byborgere, men symptomatisk for tiden ble planene likevel godkjent av bystyret i 1979. 60- og 70-tallet var tiår der det var harde kår for bevaring av kulturminner. Likevel ga ikke forkjemperne for Schafteløkken opp. Byggetillatelsen var ikke gitt ennå, og det viste seg at planene for de nye byggene ble svært voldsomme og omfatttende. Byantikvaren , Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen engasjerte seg i saken. I mars 1979 skrev Byantikvaren: «Det må være uriktig at viktige kulturhistoriske minnesmerker skal kunne raseres fordi en tilfeldig eier på et tilfeldig tidspunkt finner objektet utilfredsstillende for sitt behov». Riksantikvaren fulgte opp i juni samme år:
«Riksantikvaren anmoder derfor Oslo Kommune inntrengende om å ta på seg ansvaret for at byens største løkkehus blir sikret for fremtiden». Rivingsmotstanderne i området engasjerte seg og stilte bl.a. egen liste ved valgene til menighetsråd i 1981 og 1985. I 1984 ble foreningen Schafteløkkens Venner stiftet. Det viste seg at tiden arbeidet for Schafteløkken og i dette tilfellet nyttet det å kjempe. Bystyret vedtok bevaring i 1985. Etter å ha stått tomme i nesten ti år, ble bygningene ferdig rehabilitert og åpnet for bruk i 1989. På to av bildene ser vi aksjonsgruppen som kjempet for bevaring, ca.1980. Bildene er tatt av Åsmund Lindal og ledsages av teksten «Fra Schafteløkken, som da var sterkt forfallen» (Oslo Byarkiv). (Øvrig foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum, kilde: Oslo Byleksikon, Byantikvarens arkiv)
