Go’bit-torsdag

February 21, 2019, 5:09 am

≫ Next: Hjørnene er viktige i Kvadraturen!

≪ Previous: Retro Ruseløkkabunkeren – Nytt stoff om et spennende anlegg

$

0

0

Torsdag i dag, men ellers vil Byantikvaren på fredager framover vise godbiter fra vårt ikke-digitaliserte fotoarkiv. Vi starter med Granstangen gård på Furuset. Tidligere rykket Byantikvaren ut og fotograferte alle hus som skulle rives. Dermed har vi dokumentasjon av gårdsbygningene på Granstangen, som for lengst er borte. Gården Gran kjenner vi tilbake fra 1577. I 1840 ble gården delt, og bl.a. Granstangen ble skilt ut som eget bruk.

Bildene er tatt etter fraflytting, like før rivning i 1974. Drabantbyen på Furuset skulle oppføres istedet. Selv om Granstangen og også Nordre Gran gård da måtte rives, lever gårdsnavnene videre i veinavn og navn på borettslag.

---

Hjørnene er viktige i Kvadraturen!

March 6, 2019, 8:13 am

≫ Next: Godbit-fredag!

≪ Previous: Go’bit-torsdag

$

0

0

Hjørnene er viktige for å skape nytt liv i Kvadraturen! Dette har Byantikvaren formidlet i mange sammenhenger i de senere årene. Her har gårdeieren i Kirkegaten 4 rehabilitert gården og gjenåpnet hjørnet i den såkalte Coop-gården eller NKL-gården (hovedkontoret til Norges Kooperative Landsforening/ Coop 1911-2015, men nå solgt til ny eier). Gården ble bygget i 1832 etter tegninger av den berømte arkitekten C.F. Grosch som blant annet har tegnet det Gamle Universitetet, Brannvakten og basarene i Kirkeristen og Norges Banks første bygning på Bankplassen. Gården ble ombygget til forretningsgård rundt 1900. På Oslo Museums bilde fra 1934 ser man at hjørnet var i bruk. Bildet viser kortesje fra «Oslodagen». Nederst til høyre Link Arkitekters bilde fra før hjørneombyggingen. Hjørnet har vært lukket ihvertfall siden 1970-tallet. Vi gleder oss over at det aktivisert og at det er blitt et hyggelig og upretensiøst serveringssted her. Dette liker vi! Nok en grunn til å ta en tur til Kvadraturen

Godbit-fredag!

March 6, 2019, 8:18 am

≫ Next: Fargelegg byen!

≪ Previous: Hjørnene er viktige i Kvadraturen!

$

0

0

Markveien 65. Byantikvaren har mange fotografier fra Grünerløkka i arkivet. Ser dere hvor vi er i dag? Da murgårdsbebyggelsen ble oppført, ble en god del trehus fra tiden før det ble murtvang stående igjen. Dette ble ikke revet før i 1980, sammen med noen av de små nabohusene. Det var for å utnytte tomten bedre. I 1982 ble Grünerløkka alders- og sykehjem oppført. Et langstrakt bygg, som samtidig stengte Leirfallsgata, som i dag stopper i Markveien. Tidligere fortsatte den inn langs trehusbrann gavlvegg og ned mot elva. Bildet er tatt i 1978.

Fargelegg byen!

March 15, 2019, 8:44 pm

≫ Next: Amerikalinjen åpner igjen!

≪ Previous: Godbit-fredag!

$

0

0

Etter påtrykk fra fargeglade byborgere legger vi ut lenken til vårt informasjonsark om fargesetting av 1800-tallets murgårder. Vi gir også råd bl.a. om farger over disk, tre ganger i uken

Infoark om fargesetting av murgårder

Amerikalinjen åpner igjen!

March 15, 2019, 8:48 pm

≫ Next: Gjensyn med Amerikabåtene

≪ Previous: Fargelegg byen!

$

0

0

Den Norske Amerikalinjens hus på Jernbanetorget 2, tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen, gjenåpner som hotell under navnet Amerikalinjen! Her en liten smakebit fra det flotte anlegget som fyller 100 år i år! Gratulerer!

Gjensyn med Amerikabåtene

March 15, 2019, 8:55 pm

≫ Next: Engasjement ledig arkeologi

≪ Previous: Amerikalinjen åpner igjen!

$

0

0

 

Vi unner oss et gjensyn med denne lille filmen om Amerikabåtene i anledning av åpningen av det nye hotellet Amerikalinjen Byantikvar Janne Wilberg forteller om Amerikalinjens spennende historie.

Amerikabåtene Aftenposten TV

Engasjement ledig arkeologi

March 25, 2019, 6:57 am

≫ Next: Murbyen fra A til Å

≪ Previous: Gjensyn med Amerikabåtene

$

0

0

Byantikvaren i Oslo har ledig et engasjement som feltleder på en arkeologisk overvåking på Hovedøya i 2,5 måneder, med muligheter for forlengelse ut i den ordinære feltsesongen. Oppstart av engasjementet er uke 17.

Arbeidsoppgaver

• Arbeidet vil omfatte arkeologisk feltarbeid og etterarbeid/rapportskriving for et anleggsprosjekt på Hovedøya. Etter endt prosjekt er det muligheter for å utvide kontrakten ut i Byantikvarens ordinære feltsesong.
• Det arkeologiske arbeidet følger anleggsprosjektet med noe lengre dager mandag-onsdag, men 37,5 timer i uken.
• Feltarkeologen vil også kunne involveres i Byantikvarens skjøtsels- og formidlingsoppgaver.

Kvalifikasjoner

• Hovedfag/mastergrad i arkeologi foretrekkes, men også fullført bachelorgrad kan være aktuelt.
• Det er krav om at søker har erfaring fra arkeologisk feltarbeid og er godt kjent med de vanligste registreringsmetodene.
• Kjennskap til Oslo og erfaring fra graving i kulturlag fra middelalder vektlegges.
• Erfaring med GIS-verktøy og innlegging av registreringsdata i Askeladden er en fordel.
• For en eventuell utvidelse ut i den ordinære feltsesongen vil det også bli vektlagt at du har førerkort og disponerer egen bil.

Utdanningsretning

• Utdanningstittel: Arkeolog

Utdanningsnivå

• Høyskole/Universitet, Hovedfag/Mastergrad
• Høyskole/Universitet/Diplom/BachelorgradCand.Mag.

Personlige egenskaper

• Ansvarsbevisst
• Gode samarbeidsevner
• Fleksibel og løsningsorientert
• Strukturert og effektiv
• Selvstendig

Vi tilbyr

• Lønn etter avtale, men innenfor Oslo kommunes lønnsregulativ.
• Godt sosialt miljø.
• Kompetent fagmiljø.

Søknadsfrist

Snarest, søknader vil bli vurdert fortløpende.

Kontaktinfo:

Kortfattet søknad med CV sendes postmottak@bya.oslo.kommune.no

Ved ytterligere spørsmål kan man kontakte:

Arkeologikoordinator Geir Strandberg Sørgård, geir.sorgard@bya.oslo.kommune.no, tlf 95965788

Murbyen fra A til Å

March 25, 2019, 10:39 am

≫ Next: Godbit-fredag: Rosenhof skole

≪ Previous: Engasjement ledig arkeologi

$

0

0

Fortidsminneforeningen  Oslo og Akershus melder:  Murbyen  (Oslo) har nå fått en helt fantastisk utfyllende Wikipedia-artikkel som dekker det meste av historien fra 1800-tallet og frem til dags dato Nå er hele historien samlet og tilgjengelig for alle. Hurra! Det ligger et vanvittig arbeid bak denne artikkelen. Gledelig er det også at medlemsbladet vårt, Fremtid for fortiden, er sterkt tilstedeværende i referanselisten.

  Byantikvaren anbefaler artikkelen til alle som interesserer seg for byhistorien!

Murbyen fra A til Å Wikipedia

---

Godbit-fredag: Rosenhof skole

March 29, 2019, 6:21 am

≫ Next: Bevaringsplanen for Gimle kino vedtatt

≪ Previous: Murbyen fra A til Å

$

0

0

Et flott flyfoto fra Rosenhof skole passer på en solskinnsdag i april. Rosenhof skole i Dynekilsgata 10 ble tegnet av arkitekt Balthazar Lange og ble 1914-17. De første årene ble den også brukt som husvilleherberge. Rosenhof ble nedlagt som folkeskole 1966, men var realskole fra 1964, deretter ungdomsskole 1968-1985. Nå er det opplæring for fremmedspråklige i den gamle skolebygningen.

 

Bildet er tatt i 1951, et drøyt tiår før Widerøe’s flyfoto fra området og nettopp derfor er det interessant. Her kommer vi tettere på skolebygningen, vi ser den fine idrettsplassen, men ikke minst: Trondheimsveien er ikke opparbeidet ennå. Vi ser en del eldre brakker/bebyggelse nord for skolen, der veien går i dag.

 

Fotografiet er datert 21/6, og det er nok av liv i skolegården. Siste skoledag? I Byleksikonet kan man lese at Rosenhof skoles pikekor som ble stiftet i 1954, fremdeles er aktivt – i dag som Rosenhofkoret. Noen som har gått på Rosenhof skole?

Bevaringsplanen for Gimle kino vedtatt

April 2, 2019, 4:02 pm

≫ Next: Godbit-fredag: Torshov

≪ Previous: Godbit-fredag: Rosenhof skole

$

0

0

 

Foto: Christian Boger

Gimle kino er nå endelig formelt vernet Les mere her:

Vårt Oslo Ginle kino april 2019

Godbit-fredag: Torshov

April 5, 2019, 4:34 am

≫ Next: OBS Påskestengt hos Byantikvaren

≪ Previous: Bevaringsplanen for Gimle kino vedtatt

$

0

0

Ca 1970 tok Byantikvaren dette bildet i Johan Svendsens gate på Torshov. Ikke et typisk bilde fra våre arkiver, men det der nok ikke de lekende barna som er det egentlige motivet. Bildet er merket “vinduer”. Er det også derfor det er brukt fargefilm? Det store flertallet av våre arkivbilder fra denne perioden er fotografert i sort/hvitt. Dette er også det eneste bildet i arkivet vårt fra Torshov som viser bygningene med sine originale vinduer, før de ble skiftet ut, hovedsakelig på 80-tallet.

Torshovbyen ble oppført av Oslo kommune1917-25, for å skaffe gode leiligheter til arbeiderfamilier. Til sammen 1762 leiligheter, alle med WC, men bare noen få med bad. Stilen er nybarokk, med små tårn, karnapper, bratte tak og slemmede fasader. Det finnes mange bilder fra da Torshovbyen var ny, men på bildet over kan man takket være fargene få et ekstra godt inntrykk av hvordan Torshovbyen så ut da den var ny. Det hadde nemlig ikke skjedd mye med fasadene fram til 70-tallet. Når vinduene så ble skiftet, ble det dessverre satt inn vinduer med løse, utenpåliggende sprosser, som ikke lignet de opprinnelige. På 80-tallet var man ikke like opptatt detaljer. Byantikvaren godkjente flere lignende vinduer rundt om i byen på den tiden, og skrev i sine svarbrev at “kopiene” var gode nok og lignet nok på de originale. I dag tenker man annerledes. På Torshov skifter man i dag flere steder ut 80-tallsvinduene med gode kopier, en tilbakeføring til det opprinnelige så godt det lar seg gjøre.

Byantikvaren er svært glad for at mange nå blir bevisste på hvor viktige riktige vinduer er for en bygning. Vi gir gjerne råd og veiledning, både om restaurering av eldre vinduer, eller utskiftning av 2.generasjonsvinduer til gode kopier. Man kan kontakte oss på e-post eller komme innom vårt publikumsmottak. Vi har også utarbeidet et informasjonsark om vinduer.

 

 

OBS Påskestengt hos Byantikvaren

April 9, 2019, 7:17 am

≫ Next: Godbit-fredag: Torshov del II

≪ Previous: Godbit-fredag: Torshov

$

0

0

Byantikvaren – resepsjon, arkiv og saksbehandling over disk – holder stengt hele påsken, fra og med mandag 15.april, til og med mandag 22.april. Vi holder åpent som vanlig fra tirsdag 23.april. God påske!

Godbit-fredag: Torshov del II

April 12, 2019, 5:31 am

≫ Next: Skulle grave grøft – oppdaget ny middelalderhistorie

≪ Previous: OBS Påskestengt hos Byantikvaren

$

0

0

Tusen takk for all hyggelig respons på forrige ukes innlegg. Tenk at noen fant seg selv som barn! Dessverre kan kanskje ikke dagens post kalles “godbit”, men vi vil gjerne følge opp når vi har fått ønsker om det. Dagens bilder viser Torshov etter vindusutskiftning på 1970- og 80-tallet. Øverst til høyre ser vi et av få originalvinduer som fortsatt var bevart, i juni 2001. Dessverre har ikke bildet nøyaktig adresse. Det gir likevel verdifull dokumentasjon, da vi kan gå utfra at vindusutformingen var lik over hele Torshovbyen. Vinduet er av en type vi kaller krysspost, med gjennomgående sprosser. Hvert vindusfag kunne åpnes for seg, noen var sidehengslet, noen topphengslet. Gamle vinduer var laget av solid treverk, ofte malmfuru. Det er grunnen til at 100 år gamle vinduer i dag lar seg restaurere og bevare, mens vinduer fra 60-tallet og fremover som regel må skiftes ut.

De to andre bildene viser utskiftede vinduer. Vi poster dem ikke for å henge ut noen borettslag, men for å vise hvordan man tidligere tenkte annerledes om kulturminner. Som vi skrev i forrige uke; på 70- og 80-tallet godkjente Byantikvaren slike vinduer mange steder i byen. Tankegangen var annerledes da. Bildet til venstre er tatt i Vogts gate 51 i 1998, og bildet nederst til høyre i Per Kvibergs gate 6 i 2001. Vi ser at vinduene har en helt annen utforming enn de opprinnelige. Hele det nederste feltet kan vippes ut, og vinduene har en altfor bred horisontal post. Sprossene er dessuten bare festet løst utenpå. Ingen holdbar løsning, vi ser at på gården i Vogts gate har flere av dem falt av eller blitt fjernet. Fasadeuttrykket blir et helt annet med en annen type vinduer enn de som er ment for huset.  Fasadene forflates og når vinduene ikke engang er like, gir det et ruskete inntrykk.

Heldigvis går det rett vei på Torshov. Nå skiftes 2.generasjonsvinduer ut med gode kopier av de opprinnelige. Og de opprinnelige finnes fortsatt noen få steder. Det skal vi vise bilder av etter påske.

God påske til alle!

 

 

 

Skulle grave grøft – oppdaget ny middelalderhistorie

April 24, 2019, 11:54 am

≫ Next: Godbit-fredag – St.Hanshaugen restaurant

≪ Previous: Godbit-fredag: Torshov del II

$

0

0

FOTO: HEIDI FJØRTOFT KLOKK / NRK

Byantikvaren har gjort nye spennende funn på Hovedøya denne våren. Les mer om funnene her:

Østlandssendingen – Nye funn på Hovedøya april 2019

Godbit-fredag – St.Hanshaugen restaurant

April 26, 2019, 1:37 am

≫ Next: Vedlikehold av panel – lær deg triksene!

≪ Previous: Skulle grave grøft – oppdaget ny middelalderhistorie

$

0

0

Når våren endelig er her, passer det med et bilde av gamle St.Hanshaugen restaurant. Byens parker har alltid vært viktige for avslapning og rekreasjon. Allerede fra 1840-årene ble det feiret St.Hans på haugen med store bål, og slik fikk den sitt navn. I 1855 ble det bestemt at haugen skulle beplantes og ingjerdes. I 1865 plantet Selskapet for Oslo Byes vel 1275 trær. Restaurantanlegget Hasselbakken ble oppført i 1890 og utvidet i 1896. Det besto av to brune trebrygninger i dragestil, tegnet av arkitekt Holm Munthe. Dessverre brant den ene bygningen ned i 1936, og den andre ble da revet. Istedet ble det åpnet et nytt severingssted oppe på festplassen. Trappene på hver side av den gamle restauranten ligger der fortsatt, dermed er det lett å se for seg hvor bygningen lå. Og St.Hanshaugen er populær som utfartssted som aldri før.

 

Vi kjenner dessverre ikke datering på dette bildet av restauranten, men arkivmaterialet forteller oss at det er blitt gitt til Byantikvaren som gave av arkitekt Nicolai Beer.

---

Vedlikehold av panel – lær deg triksene!

April 27, 2019, 2:02 am

≫ Next: Vinduer på ville veier

≪ Previous: Godbit-fredag – St.Hanshaugen restaurant

$

0

0

 

Foto: Lena Andreassen – Norsk Kulturarv og Riksantikvaren

Bygg og bevar har postet en sak om trepaneler. Her er introduksjonen til saken som du finner lenke til nedenfor:

Døm ikke panelet ut i fra utseende! Panelet er en vesentlig del av husets identitet, og kan fortelle mye om husets alder og historie. Som regel er panelet i en bedre tilstand enn det ser ut til. Lær deg triksene for å ta vare på det.

Bygg og bevar – om trepanel

Vinduer på ville veier

May 2, 2019, 11:56 pm

≫ Next: Godbit-fredag: Tomtegata 15

≪ Previous: Vedlikehold av panel – lær deg triksene!

$

0

0

Antikvarene Vidar Trædal og Andre Korsaksel på befaring til Vålerenga bevaringsområde. Foto: ByplanOslo

Byantikvaren i samarbeid med Plan- og bygningsetaten har gjort en gjennomgang av vindussituasjonen i bevaringsområdet på Vålerenga, som viser at her har det skjedd mye som ikke er på kulturminnenes premisser. Men det finnes håp – les mer i ByplanOslo her:

Vindusforbedring på Vålerenga – ByplanOslo 2019

Godbit-fredag: Tomtegata 15

May 3, 2019, 5:19 am

≫ Next: Ny avdelingsleder hos Byantikvaren

≪ Previous: Vinduer på ville veier

$

0

0

At Byantikvaren tidligere dro ut og fotograferte alle hus som skulle rives, gjør at vi i dag heldigvis har et rikholdig billedarkiv av hus som ikke står lenger. I dette tilfellet eksisterer ikke gaten lenger heller. Tomtegata 15 var en del av det gamle Vaterland, og hadde navn etter de gamle Bordtomene, opplagsplasser for trelast ved Bjørvika, som ble anlagt ca 1750.

Bildet over er tatt i 1969, og Tomtegata 15 er rivningsklar. Saneringen av Vaterland hadde da pågått i ti års tid, og i løpet av denne tiden ble det meste av bebyggelse utslettet, Akerselva ble lukket og trafikkmaskinen anlagt. Mange gamle gater forsvant, ikke bare Tomtegata. Borte ble også Rødfyllgata, Repslagergangen, Sukkerhusgaten, Karl XIIs gate og Persgangen. Byantikvarens bilder er en viktig kilde til en del av byen som er fullstendig endret.

Ny avdelingsleder hos Byantikvaren

May 11, 2019, 12:39 am

≫ Next: Article 0

≪ Previous: Godbit-fredag: Tomtegata 15

$

0

0

 

Byantikvaren har i dag ansatt Vidar Trædal som ny leder for Avdeling Vest. Han erstatter vår dyktige avdelingsleder Morten Stige som går over i egen virksomhet. Lederskiftet finner sted 1. September.

Vidar Trædal (47) er kunsthistoriker, med doktorgrad om kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800. Han har arbeidet som antikvar hos Byantikvaren i Oslo siden 2011 – tidligere som informasjonsansvarlig, og nå som fredningsansvarlig. Han har erfaring fra forvaltning, forskning og formidling av kulturminner fra blant annet NIKU, Fortidsminneforeningen, Sogn- og Fjordane fylkeskommune, og Universitetet i Tromsø.

Vi ønsker Vidar velkommen inn i ledergruppen og gleder oss til et spennende samarbeid om utvikling av etaten i tiden som kommer!

Article 0

May 11, 2019, 12:49 am

≫ Next: Godbit-fredag: Filipstadbananen

≪ Previous: Ny avdelingsleder hos Byantikvaren

$

0

0

Foto: Einar Nilsson

Bygg og bevar anbefaler denne artikkelen der Einar Nilsson gir gode råd til deg som driver med oppussing av gamle hus:

»Jobber man i gamle hus, bygger om, rehabiliterer og isolerer, senker eller hever tak, så er det et par ting jeg synes det er verdt å nevne. Særlig hvis du finner ut at veggene er full av tapetrester!»

Bygg og bevar – tips