Godbit-fredag: Filipstadbananen

May 24, 2019, 5:13 am

≫ Next: Ledig stilling som antikvar hos Byantikvaren

≪ Previous: Article 0

$

0

0

Byantikvaren har selvsagt fotografert Filipstad-bananen! Den var et landemerke på taket av Banan-Matthiessens bananmodneri i Filipstadveien 1B i mange tiår. I dag står den i parken på Henie-Onstad-senteret på Høvikodden, og mange har kanskje også hørt at bananen har inspirert den amerikanske pop-kunstneren Claes Oldenburg. Men visste dere at bananen på taket hadde en trang fødsel?

Allerede til Vi Kan-utstillingen i 1938 tegnet arkitekt Arne Korsmo en stor plastbanen, som etter utstillingen kom opp på Banan-Matthiessens modneri, men denne ble fjernet av tyskerne under krigen. I 1954 søkte Matthiessen om å igjen få oppføre en stor banan som takreklame på bygningen. I søknaden ble den beskrevet som “plastisk banan som males i naturlige farger”. Fasaderådet mente imidlertid at bananen ville bli altfor stor og dominerende og sa nei. Banan-Matthiessen omarbeidet  tegningene noe og sendte inn en ny søknad: “Vi tør be herr Bygningssjefen om å fremlegge vårt nye forslag til takreklame for fasaderådet. (…) Forslaget går ut på at reklamefiguren nå er redusert i størrelse og senket noe, slik at målene nu blir: Bananens totale høyde: 3,70 m, avstand fra tak til underkant banan: 1,00 m, total høyde over tak: 7,90 m. Vi gjør oppmerksom på at en tilsvarende reklamebanan var plassert på taket av Bananmodneriet på Filipstad før krigen, men ble i 1940 fjernet av tyskerne. Vedlagte foto av vårt bananmodneri i Bergen viser en tilsvarende reklamebanan ferdigmontert i disse dager, og godkjent av Bygningsrådet i Bergen”.

Dessverre ligger ikke fotografiet fra Bergen sammen med saken i Plan- og bygningsetatens arkiv, men denne gangen ble søknaden om banan i Oslo godkjent: “Plan- og fasaderådet finne ikke å ville motsette seg reklamen”. Bildene over er tatt av Byantikvaren i 1992, to år før bananmodneriet ble revet. Bananen ble bevart og lå lagret en stund, og i 2005 sto den flombelyst på Oslo Museum på Frogner hovedgård, i forbindelse med museets jubileumsutstilling. I 2006 kom den til Høvikodden. Ikke gå glipp av den plastiske bananen malt i naturlige farger – en saftig bit Oslohistorie.

---

Ledig stilling som antikvar hos Byantikvaren

May 31, 2019, 3:12 am

≫ Next: Hva skal skje med Deichman?

≪ Previous: Godbit-fredag: Filipstadbananen

$

0

0

Byantikvaren har ledig stilling som saksbehandler. Velkommen til oss!

Se stillingen her.

 

 

Hva skal skje med Deichman?

June 7, 2019, 1:14 am

≫ Next: Godbit-fredag: Alnabru stasjon

≪ Previous: Ledig stilling som antikvar hos Byantikvaren

$

0

0

Hva skal skje med Deichman? Byantikvaren var med da Byplan Oslo stilte spørsmål. Et av byens flotteste bygg! Du kan lese artikkelen her.

Godbit-fredag: Alnabru stasjon

June 7, 2019, 1:32 am

≫ Next: Hva har Y-blokka, Galleri Oslo og Fjernsynshuset til felles?

≪ Previous: Hva skal skje med Deichman?

$

0

0

I dag er Alna holdeplass en plattform og et venteskur, men en gang var Alnabru en stasjon på Hovedbanen, Norges første jernbanestrekning, åpnet mellom Oslo og Eidsvoll i 1854. Alnabru stasjon ble opprettet i 1902. Først og fremst som skiftestasjon for godstog som kom fra de tilstøtende godsbanene fra Grefsen og Loenga, men stasjonen hadde også persontrafikk. Stasjonsbygningen ble levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrikk. Hovedbanens stasjoner var ellers for det meste tegnet av NSBs to første jernbanearkitekter, storhetene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. De st bak bl.a. Grorud, Frogner, Kløfta og Dal. Flere av Schirmer og von Hannos stasjonsbygninger er senere revet eller ombygget. På Jessheim brant stasjonsbygningen og man ga Henrik Bull, arkitekten bak jugendperlen Historisk museum, oppdraget. Den nye stasjonen sto ferdig i 1908. I mellomtiden bestilte man altså en ferdigstasjon fra Strømmen Trævarefabrikk til Alnabru. Kan det tyde på at stasjonen ikke hadde høy prioritet?

I forbindelse med utbygging av den nye sentralstasjonen på Oslo S, ble også godsterminalen på Alnabru kraftig utvidet. Sporet ble samtidig lagt om, slik at persontrafikken og godstrafikken ble helt adskilt. Det som i dag er Alna holdeplass ble opprettet langs den nye toglinjen. Syv dager senere, 14.6.1971. ble Alnabru stasjon formelt lagt ned som stasjon på Hovedbanen. Samme dag rykket Byantikvaren ut for å ta bildet over, ettersom stasjonen skulle rives. Vår medarbeider Manfred Rode har stått på perrongen og fotografert stasjonen sett fra sporsiden. Legg merke til NSBs vingehjul over klokken. Over hoveddøren hadde stasjonen enkel jugenddekor. I dag domineres området av uttallige godsspor, godsvogner og store kraner.

Hva har Y-blokka, Galleri Oslo og Fjernsynshuset til felles?

June 7, 2019, 11:49 pm

≫ Next: Godbit-fredag: Akersgata 45

≪ Previous: Godbit-fredag: Alnabru stasjon

$

0

0

Foto: Janne Wilberg

En klok artikkel fra Ida Winge Andersen om hva som er bærekraftig byutvikling. Anbefales på det varmeste!

Dagsavisen Ida Winge Andersen 7.6.2019

Godbit-fredag: Akersgata 45

June 14, 2019, 2:44 am

≫ Next: Sommerstengt i publikumsmottaket

≪ Previous: Hva har Y-blokka, Galleri Oslo og Fjernsynshuset til felles?

$

0

0

Grensen opp mot Akersgata er en av Oslos levende handelsgater, en historie som går flere hundre år tilbake i tid. Da vollene utenfor Akershus ble revet på 1700-tallet og den nye Domkirken på Stortorget ble reist, skjøt byggingen langs Grensen fart, og også handelen. Akersgata 45, på hjørnet mot Grensen, var en av de gamle handelsgårdene fra tidlig 1800-tall som sto lenge, og kunne fortelle om de gamle tider. I 1962 ønsket imidlertid det tradisjonrike firmaet Backe å utvide og Akersgata 45 ble revet. Samme år ble en moderne forretningsgård oppført, der Backe fremdeles holder til. Byantikvaren fotograferte den gamle Backe-gården før rivningen. Heldigvis er en lignende gård bevart litt lenger ned mot Stortorvet, i Grensen 8. Det ble både drevet bondehandel og losji her, og bakgårdsmiljøet er fint tatt vare på og unikt i Oslo. De to gårdene er faktisk til forveksling like. Hvis dere legger veien forbi, sammenlign gjerne med den nye Backegården. Den er også et flott bygg, med høy arkitektonisk kvalitet, og forteller en annen historie, om den nye, moderne etterkrigs-Oslo.

 

Sommerstengt i publikumsmottaket

June 19, 2019, 12:03 am

≫ Next: God sommer fra Vippetangen

≪ Previous: Godbit-fredag: Akersgata 45

$

0

0

Siste åpningsdag i Byantikvarens publikumsmottak før sommeren er torsdag 27.6. Første åpningsdag etter ferien er tirsdag 13.8 God sommer alle sammen!

God sommer fra Vippetangen

June 19, 2019, 12:24 am

≫ Next: Vålerenggata 36 – skarp reaksjon fra kommunen

≪ Previous: Sommerstengt i publikumsmottaket

$

0

0

 

Byantikvaren ønsker god sommer med  litt historie fra Vippetangen før Akershusstranda ble utviklet til havneformål fra slutten av 1890-tallet.

Navnet Vippetangen kommer fra et såkalt «vippefyr» som ble etablert mange steder i Det Dansk-Norske Dobbeltmonarki på  1600-tallet. Bildet nedenfor viser hvordan et vippefyr så ut. Navnet kommer av at kurven med brennende kullild kunne vippes opp og ned. (Foto:Wiki)

 

Senere ble dette erstattet av mer moderne fyr. Dette fyrtårnet sto ferdig i september 1892 sammen med Kavringen fyr og Stangskjærrabben fyr. Det ble tatt ut av drift i 1905 og linseapparatet ble senere flyttet til et nytt fyr på Bleikøya. Vippetangen fyr ble revet i 1910.

( Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket)

Akershusstranda var også en yndet badested. Her en tegning av badende gutter ved badehusene, Studentbadehuset Sjølyst og Det militære badehus i bakgrunnen ses skoleskipet Christiania.

(Foto: Oslo Byarkiv)

Men det mest eksklusive bildet viser Vippens batteri eller det såkalte Ekserserbatteriet på Vippetangen. Dette hadde et motstykke ved Alnaelvens utløp (i dag forsvunnet) og ble sammen med to batterier på Hovedøya anlagt til forsterkning av Akershus festning og innseilingen til byen under Napoleonskrigene (1800-1815). I alt ble det anlagt 100 batterier langs hele kysten for å forsvare landets handelsinteresser. Vippens batteri ble brukt av Forsvaret til øvelser helt frem til Stortinget i 1897 bestemte at området skulle frigis og kommunen kjøpte strandlinjen i 1899. Dette skjedde etter flere tiårs krangel og rettssaker mellom Forsvaret og Havnemyndighetene. Skyting med skarp ammunisjon var også noe byens befolkning mente ikke hørte hjemme inne i en by. Bildet er tatt mellom 1870 og -80 og her ser vi at damskipene er på vei inn i havnetrafikken. Kombinasjonen av segl og damp var vanlig i denne perioden. Gjennom anlegg av vei og jernbane rundt hele Akersneset og utbygging av havnevirksomhet er terrenget i dag sterkt endret, men Fjordbyen med den nye Havnepromenaden er i ferd med å gi byen badelivet langs fjorden tilbake.

 

(Foto: Oslo Museum)

 

---

Vålerenggata 36 – skarp reaksjon fra kommunen

June 19, 2019, 9:35 pm

≫ Next: Murbyen søker ny daglig leder

≪ Previous: God sommer fra Vippetangen

$

0

0

Følg saken der eieren har tatt saken i egne hender. Se lenken til Dagsavisen nedenfor.

Vålerenggata 36 Dagsavisen 20.6.2019

Murbyen søker ny daglig leder

June 25, 2019, 3:46 am

≫ Next: Reddet i tolvte time

≪ Previous: Vålerenggata 36 – skarp reaksjon fra kommunen

$

0

0

Spre gjerne budskapet til mulige interessenter!

Finn.no Daglig leder Murbyen

Reddet i tolvte time

July 19, 2019, 11:20 pm

≫ Next: Ta vare på de gamle vinduene

≪ Previous: Murbyen søker ny daglig leder

$

0

0

Som byantikvaren i Stavanger uttrykker det: «Det er fristende å si at antikvaren alltid har rett». Les Klassekampen om vernekampene rundt om i landet som ble vunnet og som ingen angrer på.

Klassekampen 20.7.2019 I tolvte time

Ta vare på de gamle vinduene

July 19, 2019, 11:34 pm

≫ Next: Article 2

≪ Previous: Reddet i tolvte time

$

0

0

Tar du vare på de gamle vinduene  beholder du «husets sjel»! Her får du tips om hvordan man gjør det.

Bygg og bevar om vinduer

Article 2

July 19, 2019, 11:46 pm

≫ Next: Om tak av metall

≪ Previous: Ta vare på de gamle vinduene

$

0

0

Foto: Norsk maritimt museum

Bjørvikautgravingene gir deg nye puslespillbiter i fortellingen om Oslos maritime historie. I denne artikkelen får du oversikt over de nyeste funnene.

Nye funn i Bjørvika Aftenposten 15.7.2019

Om tak av metall

July 21, 2019, 12:16 am

≫ Next: Har du hørt om dekorteknikken Sgrafitto?

≪ Previous: Article 2

$

0

0

Bygg og bevar deler kunnskap om taktekking av metall:

«Blikkenslagerne sørger for eksklusive tak av metaller. Noen begreper fra faget er kanskje ukjente for mange. Hva er for eksempel en hakfals og hva er forskjellen på skivetekking og båndtekking?»

Artikkel er skrevet av Olle Christer Stenby.

Bygg og bevar 21.7.2019 om platetekking

Har du hørt om dekorteknikken Sgrafitto?

July 23, 2019, 1:58 am

≫ Next: Kalk – antikvarenes favoritt

≪ Previous: Om tak av metall

$

0

0

Foto: Byantikvaren

Her et før og etterbilde av Torggata 46 – et stjerneeksempel som presenteres nærmere i artikkelen her – skrevet av murmester Terje Berner:

Bygg og bevar – Sgrafitto – 23.7.2019

---

Kalk – antikvarenes favoritt

August 1, 2019, 12:46 am

≫ Next: Konserthuset er i spill

≪ Previous: Har du hørt om dekorteknikken Sgrafitto?

$

0

0

Kalk er et varig og miljøvennlig materiale og et tradisjonelt materiale vi fjerne anbefaler. Les mer her:

Bygg og bevar om kalk 1.8.2019

Konserthuset er i spill

August 27, 2019, 7:33 am

≫ Next: Boken om barneparkene lanseres

≪ Previous: Kalk – antikvarenes favoritt

$

0

0

 FOTO: Lise Åserud

Byantikvaren og riksantikvaren kommenterer nytt forslag til onfill på Konserthuset – les mer her:

Aftenposten 26.8.2019 Konserthuset

Boken om barneparkene lanseres

September 27, 2019, 1:00 pm

≫ Next: Ny struktur hos Byantikvaren

≪ Previous: Konserthuset er i spill

$

0

0

I dag lanseres historieboken om barneparkene!

 

Byantikvaren har skrevet barneparkenes historie. I samarbeid med Omsorgsbygg er viktig kvinnehistorie, samt Oslohistorie og sosialhistorie samlet mellom to permer.

 

Barneparkene starte med parktante Vera Hansen i Frognerparken i 1923. Snart var det parktanter i alle byens parker. Gjerder og hus fikk de ikke før etter krigen, men alle hadde sin faste plass. Dette var kvinner som skapte sin egen arbeidsplass. De drev barneparkene selv, de var selvstendig næringsdrivende i en tid da menn dominerte yrkeslivet. Barneparkene var for og av kvinner, og ga også hjemmeværende mødre frihet noen mer hver dag. Først på 1970-tallet ble parktantene kommunalt ansatt.

 

Barneparkene lå over hele Oslo. Vi vet om 271 stk (ikke alle i drift samtidig). Fram til 2004 var fortsatt mange i drift. I dag er det bare en igjen. Barneparkene var viktige i bybildet, og sammen med lanseringen av boken, er et utvalg parker ført på Gul liste, så de har et vern for ettertiden.

 

Vi er stolte over å ha fått samlet viktig kvinnehistorie som knapt omtalt andre steder. Vi har også fått mange bilder som aldri tidligere er publisert. Tusen takk til alle som har bidratt og hjulpet oss!

 

Boken er et ikke-kommersielt produkt som ikke vil være til salgs i butikkene, men den ligger gratis til nedlastning her.

Ny struktur hos Byantikvaren

October 1, 2019, 12:37 am

≫ Next: Det gamle Vaterland

≪ Previous: Boken om barneparkene lanseres

$

0

0

Byantikvaren har igangsatt et forbedringsprogam for å utvikle etaten.  Som en del av dette endrer vi vil fra 1. oktober inndelingen av fagavdelingene. Vi går fra en geografisk inndeling  Øst/Vest til en Bygningsavdeling og en Planavdeling. Spesialfunksjonene vil være delt mellom avdelingene som tidligere. Eksempelvis vil arkeologene nå  tilhøre Planavdelingen. Her finner dere oversikten over ansatte i den nye strukturen. 

På bildet ser vi fra venstre Vidar Trædal som er avdelingsleder for Bygningsavdelingen. Til høyre Hogne Langset som leder Planavdelingen.

Det gamle Vaterland

October 18, 2019, 3:02 am

≫ Next: Hanna Marcussen fortsetter som byråd for byutvikling

≪ Previous: Ny struktur hos Byantikvaren

$

0

0

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Det gamle Vaterland, en bydel som helt har forsvunnet. Et av byens områder som er mest endret. Og fremdeles er området aktuelt i byutviklingen, med byggeprosjekt på Gunerius, mulig høyhus på Lilletorget, påbygging av Oslo Spektrum og Oslo Plaza, kanskje rivning av Galleri Oslo…listen er lang. Hva som blir gjennomført er fortsatt uklart. Diskusjonene går, slik den gjorde på 1970- og 80-tallet, da man hadde revet massevis av gårder, i tillegg til skolen og kirken, men ikke klarte å bli enige om hva som skulle komme. Kjøpesenter med svømmehall og kino? Parkeringshus og kontorer? I mellomtiden lå den store tomten mellom Lilletorget og Jernbanetorget brakk.

 

Vaterlands bebyggelse oppsto ved gradvis oppfylling av Bjørvika 1670-1760. På 1960-tallet sto fremdeles murgårder og 1700-talls bondehandelshus side om side. Bildet her er fra 1962. Byggingen av t-banen er i gang, og i forgrunnen har anleggsarbeidene skavet seg gjennom kvartalene i Vognmannsgata. Fotografen har montert sammen to fotografier og panoramaet gir et godt inntrykk av hvor trang og selvgrodd Vaterland var. På flyfoto og andre bilder ser vi at dette var reelt, ikke et kameratriks. Øverst til høyre i bildet ser vi funkisgården med adresse Lilletorget 1. Den står fremdeles og er et godt referansepunkt når vi skal sammenligne Vaterland før og nå.

 

Det gamle Vaterland er borte, men Byantikvaren har heldigvis fotografert så å si hver eneste gård like før rivning. Bildene er ikke digitalisert og dermed ikke tilgjengelig for andre enn de som fysisk besøker oss. I ukene framover vil vi ta derfor tar dere med gjennom Vaterland gate for gate, og vise fram vårt fotomateriale, fra en bydel som i dag er totalt transformert.