Byantikvaren gleder seg over at vår byråd for byutvikling, Hanna Marcussen, fortsetter i stillingen. Vi gratulerer Hanna så mye med utnevnelsen og gleder oss til fortsatt hyggelig og godt samarbeid i den kommende bystyreperioden. Byantikvaren ønsker lykke til med fremtidsformingen!

Vi tyvstarter litt før morgendagen, da starter vår rundtur i gamle Vaterland for alvor. Her ser dere flyfoto fra 1956, med gatenavn. Skolebygningene (S) og Vaterland småkirke (K) er markert, i tillegg til Oslo slaktehus, som var en ruvende bygning alle kjente til. Vi kommer tilbake til den etterhvert.

Noen gater finnes fremdeles: Stenersgata og Lybekkergata, og også gatene som omkranset Vaterland – Storgata, Nygata, Brugata, og også Grønlands torg og Schweigaards gate. På bildet under ser vi hvordan strøket er totalt forandret. De gamle gatenavnene er lagt oppå flyfoto fra 2019.

Vi ser Oslo Spektrum midt i bildet som et godt holdepunkt, samt Oslo S der Jernbanegata engang gikk. Elva er lagt i rør ved Grønlands torg. Mellom Stenersgata og Karl XIIs gate ligger i dag kjøpesenteret Oslo City. Den blå, avlange bygningen ved Vognmannsgata er Oslo Plaza. Nybygg og en stor veiutbygging har endret Vaterland totalt, men navnet lever videre gjennom Vaterlands bru – mellom Grønland og Brugata, Vaterlandstunellen, som i er en del av Ring 1, og Vaterlandsparken, der det en gang sto både murgårder og bondehandelsgårder fra 1700-tallet.

Vi kommer til å poste flere flyfoto underveis, som gjør det lettere å orientere seg når vi beveger oss i de forsvunne gatene. Vi starter i morgen, med Jernbanegata.

Den første av Vaterlands gater vi skal ta for oss er Jernbanegata. Den avgrenset Vaterland mot den gamle Østbanestasjonen og gikk fra Jernbanetorget og stanset i Akerselva. Fortsatt kan man ane en rest av den langs den eldste delen av stasjonsbygningen. På bilde over strømmer reisende ut i Jernbanegata fra Østbanen på høyre hånd i 1962.

Kart 1935

Jernbanegata hadde ikke så mange husnummer, gatens første strekk besto av stasjonsbygningen mot sør, og mot nord en hel husrekke som hadde adresse mot Tomtegata. Faktisk besto hele Jernbanegatas sørside av stasjonsbygningen og stasjonsområdet på Østbanen. På nordsiden lå nummer 3, 7, 11-13-15 og 17, alle industri- kontor- og lagerbygninger av relativt beskjeden størrelse. I enden av gaten lå to murgårder, nr. 19 og nr.21. Nr.19 strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata, mens nr. 21 lå som fondmotiv ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Mesteparten av gatens bebyggelse ble revet på slutten av 1960- begynnelsen av 1970-tallet, mens nr.19 ble stående ensom igjen i ennå noen år. I tekstene til hvert enkelt bilde kan dere lese mer om husene og litt hvem som holdt til i dem.

Jernbanetorget 1960-65. Jernbanegata startet her og gikk inn mellom Østbanen og den brune gården til venstre i bildet. Den hadde adresse Jernbanetorget 11. I dag er plassen i front bygget opp og Oslo Sentralstasjon ligger i venstre billedkant.

Jernbanetorget 11 fotografert 1967. Jernbanegata gikk inn på gårdens høyre side, Tomtegata på den venstre.

Gårdene i Jernbanegatas første strekk 1966, vis-a-vis Østbanestasjonen. Dette kvartalet hadde adresse til Tomtegata 2-4-6-8-10-10B.

Videre bortover Jernbanegata ca.1950, fremdeles med gårder som har adresse Tomtegata – her nr.12 og 16. Østbanestasjonen til høyre.

Første adresse vi har bilde av i Jernbanegata er nr.7 (foto 19.11.1968). Her var det lager, i 1935 bl.a. for A. Ringvold & c/o lær engros og Joh. Baumann & c/o fetevarer og korn engros. På 1950-tallet var de samme firmaene fremdeles aktive på tomten. I tillegg finner vi Robert Dahl – film, Gaaserud & Haug malerverksted og Copal kjemiske fabrikk på adressen, samt til Norsk Blomstertelegramforening. Bygningen ble rivemeldt i 1971.

I Jernbanegata 3 lå det en mindre bygning, som også var kontor og lagerbygg. I alle år holdt Oslo Drosjeeieres Indkjøbslag til her, sammen med en bensinstasjon. Vi ser litt av bensinstasjonens perogolakonstruksjon på bildet over, av Jernbanegata 12 og 16.

Naboen til Jernbanegata 7 har blitt revet. Nr. 11-13-15 har vi dessverre heller ikke bilder av. Kartet og leietagerne tyder på at dette var mindre, enkle bygninger. De ble brukt av “Maskinkraft” maskinforretning i mange tiår. Nr.17 lider samme skjebne, ingen bilder, men også dette bygget ble brukt som garasje og lager.

Jernbanegata 19 var en klassisk murgård, som lå nesten helt borte mot Akerselva. Den strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata. I 1935 var det en tobakksforretning i første etasje, i tillegg til en barberforretning og en møbelforretning. Av beboerne i gården finner vi en bryggeriarbeider, en kranfører og en maskinist, men også en arkitekt, en tanntekniker, en politikonstabel og en formann. I 1955 var det for det meste arbeiderfamilier i gården – f.eks. en sjåfør, en sveiser, en snekker og en montør.

Gårdrommet i Jernbanegata 19, mot Jernbanegata. Vi har ikke lykkes i å finne byggeår eller arkitekt. Begge de to ovenstående bildene er tatt av Byantikvaren 20.1.1970. Normalt ville det si at rivning var nært forestående, som regel rykket Byantikvaren ut like før det var dags. Gården ser også ganske fraflyttet ut på bildene. Av en eller annen grunn ble imidlertid Jernbanegata 19 stående ennå noen år. På bildene under har Byantikvaren fotografert J19 i 1975. Som ensom representant for det gamle Vaterland står den mellom jernbanesporene og Postgirobygget med brevterminalen, som er under bygging.

Halve gården er borte, men den delen av bygget som lå mot Jernbanegata klorte seg fast. Vi har ikke lykkes å fastslå nøyaktig når denne delen ble revet.

Fasade 1975.

Et fascinerende bilde. En bedre illustrasjon på saneringen av Vaterland får vi kanskje ikke?

Det siste huset i Jernbanegata er nr.21, her fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Heller ikke her har vi byggeår eller arkitekt. Dette er fasaden ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Jernbanegata skimtes nederst til venstre. I 1935 var det flere butikker og foretak i gården – En kafé, butikk for autorekvisita, en melkehandler og en fugleforretning. I 1955 var Augustas kafé der fremdeles, i tillegg til biltilbehørsbutikken, vi ser av bildet at den holdt ut til siste slutt. Beboerne i gården hadde noenlunde samme yrker som i nr.19.

Hjørnet Jernbanegata (t.v.) /Rødfyllgata. Ettersom Byantikvaren har fotografert vinteren 1970, går vi ut fra at gården ble revet omtrent da. Jernbanegata 19 til venstre.

Dette bildet fra 1965 viser Jernbanegatas avslutning (nr.19 og 21) og diverse aktivitet i Akerselva.

Jernbanegata 21, Tomtegata 28 og den fine paviljongen i Rødfyllgata 2 i farger ca.1960-65. I dag ligger sporene på Oslo S akkurat her, og Akerselva er lagt i rør. Vi har laget noen før og nå-montasjer fra Jernbanegata, ettersom den er en av få gater i gamle Vaterland vi fortsatt kan finne rester av.

Tidligere Jernbanetorget 11, med den eldre stasjonsbygningen på Østbanen til høyre. Høydeforskjellen gjør det vanskelig å få nøyaktig samme perspektiv på dagens bilde. (Foto: Knut B. Eng Oslo Museum 1967)

Gamle Østbanen med Jernbanegata før og nå. (Foto: Sølve Harm, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1973)

Jernbanegata – En av gatene i Vaterland med færrest husnummer, men nå en av de det er mest igjen av.

Neste gate ute på vår tur i gamle Vaterland er Tomtegata. Den var parallellgaten til Jernbanegata og gikk fra Jernbanetorget til Schweigaards bru. På bildet over ser vi Tomtegata som går inn mellom Jernbanetorget 10 og 11 (1966). Her ligger Oslo S i dag.

Opprinnelig het Tomtegata Lille Strandgate, noe som vitner om nærheten til sjøen og elva. Navnet Tomtegata kommer fra Bordtomtene, som var opplagsplasser for trelast ved Bjørvika. Disse ble anlagt omkring 1750 mellom Akerselva og Strandgata, omtrent der hvor Østbanestasjonen senere ble anlagt. Bordtomtene var gjennomskåret av kanaler, med pirer der lasteprammene kunne legge til for utskipning av trelast. 4.mai 1819 ble bordtomtene herjet av brann, noe som førte til økonomisk ruin for mange av byens, og landets, største firmaer, bl.a. Det Ankerske fideikommiss og Collett & Sønn. Fra 1850 overtok Hovedbanen og jernbanesporene området, og lagerplassen ble flyttet til østsiden av Akerselva. Navnet Tomtegata ble et minne om Christianias storhetstid innen trelasthandel. I tillegg fantes både Tomtestredet, Tomtebrygga og Tomtekaia. Sistnevnte eksisterer fremdeles, der reiser nå det nye Munch-museet, Lambda, seg. Dessverre forsvant Tomtegata fullstendig i omreguleringen av Vaterland på 1960-tallet, og i dag er det ingen spor etter den. Imidlertid har gaten som går mellom Barcode og Oslo S fått navnet Trelastgaten, og dermed lever historien videre.

Tomtekaia 21, Jernbanens godshus, fotografert av Wilse, 1932. I bakgrunnen ser vi Tollboden.

Vaterland var en forstad til Christiania fram til 1839. Først da ble bydelen innlemmet i byen. Oslo byarkiv skriver i en artikkel at området hadde blandet karakter: “Med jernbanen begynte Vaterland å ta form som et sentrumsstrøk. Boliger måtte vike for butikker og herberger. Sosialt sett var Vaterland først og fremst et arbeiderstrøk, men ikke bare. Her bodde også flere hundre selvstendig næringsdrivende og dessuten enkelte embetsmenn. Allikevel var det forfall som preget Vaterland på 1800-tallet. Også de bedre områdene av strøket. De krokete og smale gatene var bebygd med småhus og enkle hytter av dårlig materiale”

Tomtegata var en typisk Vaterland-gate, med både boliger, kontorer, lagerbygg og industri av ulik størrelse. Hvert bygg huset mange ulike virksomheter. Det må ha vært et levende bymiljø, med mange lyder og lukter. Kuriøst kan det jo nevnes at Kanutten og Romeo Clive, i Anne-Kath. Vestlys og Alf Prøysens skikkelser, sang om “Tomtegata førr” i en av sine viser, et nummer som aldri har eksistert. Tomtegata sluttet på nr. 28.

Bildet over er tatt ca. 1965 og gir oss et inntrykk av stemningen i Tomtegata. Det viser en bebyggelse vi trygt kan kalle variert. Vi ser Tomtegata 3B på venstre hjørne, deretter 3C og den større gården nr.3. På høyre side ser vi nr.6, 8 og 10A, der Vaterland asyl en gang holdt til. Helt i enden av gaten ser vi Tollboden, som fremdeles står. Det er tydelig at bydelen var klar for sanering, men det er viktig å huske på at slik så også øvrige deler av byen ut på 1960- og 70-tallet, før byfornyelsen tok grep. Vaterland skulle derimot ikke byfornyes men rives, og i Tomtegata ble rivemeldingene sendt inn fra 1968-1972. Gårdene som sto tomme i påvente av rivning kunne by på en utfordring, da flere av disse ble okkupert av engasjerte ungdommer. Et sted å være-aksjonen på Vaterland skole i 1969 hadde nok påvirket disse, men den aksjonen var ikke en okkupasjon, aksjonen fikk nøklene til skolen fra Rådhuset og alt gikk lovlig for seg. Vi kommer tilbake til Et sted å være litt senere. Tomtegata 23 er i mellomtiden et godt eksempel på ringvirkninger av aksjonen. I et brev skriver den nye eieren Samferdselsdirektoratet v/Postdirektoratet: «Postdirektoratet har for tiden problemer med de fraflyttede gårdene på Vaterland. (…) Forholdene nå av en slik art at Postdirektoratet har måttet sette gårdene under vakthold døgnet rundt. I det vi viser til ovennevnte forhold tør vi be Bygningskontrollen velvilligst behandle saken snarest mulig, slik at rivingsarbeidet kan igangsettes straks» (20.10.1969).

Tomtegata 23, fotografert av Byantikvaren like før rivning, 3.11.1969.

Forrige uke så vi på Jernbanegata. Tomtegata har langt flere husnummer, selv om lengden er omtrent den samme. Gaten lå nært på Østbanestasjonen, og NSB eide mange av gårdene; i 1935 nr 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 18. I 1955 hadde de også kjøpt nr. 20, 22 og 24. Mange NSB-ansatte bodde i gårdene, og flere av NSBs kontorer hadde lokaler her.

To hus i Tomtegaten har særlig kulturhistorisk interesse; nr. 10A, med Vaterlands asyl, og nr.11, der Knut Hamsun bodde som ung. Vi skal komme tilbake til disse, så vi starter på Jernbanetorget, med Tomtegata 1A og 1B.

Tomtegata 1A og B fotografert i 1946. Vi kjenner ikke husenes byggeår, men i 1899 vet vi at 1B ble utvidet med en stallbygning i bakgården, og noen av leilighetene i gården ble gjort om til kontorer. I 1935 bodde L. Christoffersen, kunstmaler i nr.1. I 1955 hadde Oslo Sangerforbund kontorer her. I nr.1B bodde det i 1935 bl.a. en ingeniør, en pressefotograf og en sjømann, i 1955 var det flest bedrifter, bl.a. Kellox motorrekvisita. Nr.1 ble rivemeldt i 1972, 1B  i 1971.

Over gaten lå Tomtegata 2 og 4. Nr.2 (over) vet vi sto i 1870, da ble det byggemeldt forandringsarbeider. På bildet ser vi dessuten Jernbanetorget 4, der det i dag bl.a. er apotek i 1.etasje. Et godt referansepunkt.

Tomtegata 4 (under) fikk et påbygg allerede i 1863. Det er de tidligste opplysningene vi kjenner. Begge gårdene er fotografert i 1946. I 1935 var det hotell i begge gårdene – Dovre hotell i nr.2 og Otto Paulsen privathotell i nr.4, sammen med en bl.a. en barberforretning, en fiskehandler og NSBs svillekontor. Disse gårdene strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasader mot Jernbanegata. I 1955 var det blitt leiligheter i gården, samt Nora parfymeri, bakeri, fisk og vilt, og flere av Justisdepartementets kontorer. Begge gårdene ble rivemeldt i 1968.

På hjørnet ovenfor Tomtegata 6 lå 3B, med avholdskafeen “Bør”. I 1887 ble et gammelt pakkhus innredet til “restaurantrom og spisesal”. Gården er altså eldre enn som så. Vi mangler svært mange byggeår i Tomtegata, arkivene er mangelfulle. Bør holdt til her i mange tiår, sammen med Elipse mekanisk verksted.

Foto fra 1935 som viser Tomtegata 3B/hjørnet Persgangen, en av smågatene i Vaterland.

Tomtegata 3C besto av både den lave bygningen midt på bildet, og huset i to etasjer ved siden av. Det fikk ferdigattest i 1888, og en stund holdt Steens dampkaffebrænderi til her. Dette bildet er tatt i 1946. I 1955 var det tobakksforretning i gården, sammen med Sverre Schreiner rørhandel og Simonsen & Knudsen vulkaniseringsverksted. Den ble rivemeldt i 1968.

Tvers over gaten for 3C lå Tomtegata 6 og 8. Også disse strakk seg gjennom hele kvartalet mot Jernbanegata. Nr.6 til høyre på bildet over ble byggemeldt som lager og kontorbygg i 1869. Nr.8 er en tidlig murgård, vi har opplysninger om vindusinnsetting fra 1862. Dette var en av gårdene NSB eide og følgelig holdt Statsbanenes kalkulasjonskontor til her. I 1955 var det mange jernbaneansatte bosatt her, bl.a. en baneformann og to banevoktere. I nr.6 fant vi i mange tiår «Bjørnesaalen» skoreparasjonsverksted og Norsk modellseilforening. Begge gårdene ble rivemeldt i 1972, samme år som bildet er tatt.

Tomtegata 3 på hjørnet mot Tomtestredet var en av gatens stasligste gårder. Den fikk ferdigattest i 1898 og har huset bl.a. kolonial, radioforretning, syforretning, syatelier, smørbrød engros og Bøndernes hotel, senere Bøndernes hospits. Bildet over er tatt i 1971. Bildet under er tatt i 1895 og viser rivingen av eldre bebyggelse på tomten, før oppførelse av Tomtegata 3. Tomtegata 5 i bakgrunnen. “Den nye” Tomtegata 3 ble rivemeldt i 1971.

Her ser vi gateløpet i Tomtegata mot Tollboden. Nr.3 på venstre hånd, nr.6, 8 og 10 på høyre hånd. Bildet er tatt i 1966.

Tomtegata 10 er et spesielt bygg. Her holdt et av byens første barneasyl til – forløperen til dagens barnehager. Grethe Flood skriver i Oslo Byarkivs tidsskrift Tobias 4/97 : “I vår egen hovedstad skjøt asylbevegelsen fart på 1830-tallet. En viktig initiativtaker var rådmann Saxild. Det første barneasylet i Kristiania ble åpnet 26. januar 1838 i Eugenia Stiftelses lokaler i Teatergata. I årene fram til 1886 ble det opprettet ytterligere 11 asyler i Kristiania og i forstedene, som ble innlemmet i byen: Vaterlands asyl i 1838, Grønlands barneasyl og Pipervikens asyl i 1839, Enerhaugens asyl i 1843 og Sagene asyl i 1845. I 1862 ble Dronning Louises asyl på Grünerløkka opprettet, i 1872 kom Hegdehaugens asyl, i 1882 ble det opprettet ytterligere tre asyler på Kampen, Vålerenga og Rodeløkka, og i 1886 kom Hammersborgs asyl.

På Lokalhistorie-Wiki står følgende: Vaterlands asyl flyttet fra den såkalte Spinderigaard på Vaterlands Torv i 1847 til den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10, som asylet mottok som gave av kjøpmann Thor Olsen (1786–1868). Der holdt asylet til, til det flyttet til Sandakerveien 63. Virksomheten hadde da også skiftet navn til daghjem.

Men mer om asylet i Tomtegata 10, ved Grethe Flood: Ved opprettelsen av Vaterland asyl i 1839 ble det stiftet en såkalt dameforening, og medlemmene hørte til byens bedre stilte befolkning. Medlemmene skulle etter tur føre tilsyn med asylet og ved gaver og tiltrengt utstyr “sørge for Børnenes Gavn”.

Barneasylene skulle være “Tilholdssteder for Børn af den fattigere Befolkning i Alderen 2 à 3 indtil 7 Aar”, – slik som det f.eks. heter i statuttene for Vaterlands asyl (Thor Olsens testamente): “Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse”.

Asylene tjente et dobbelt formål: For det første skulle de gjøre det lettere for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet. Det andre og det viktigste var å venne barna til “Renlighed, Lydighed og Orden”, og sørge for at de kom seg unna “Gadelivets demoraliserende Indflydelse”.

Barna innfant seg gjerne i asylet mellom kl. 08.00 og 09.00 på morgenen, eller enda tidligere, og tilbragte dagen “under Tilsyn af dertil Ansatte Damer”. Barna skulle ha med seg brød som de skulle spise i den tiden de var i asylet.

Dagene i asylet forløp med “Leg og passende Beskjæftigelse”. Rundt kl. 09.00 holdt bestyrerinnen en liten andakt, og fram til klokka 12.00 skulle barna tilbringe formiddagen med varierende sysler og lek. Deretter var det fritid fram til kl. 14.00, hvor en del av barna dro hjem til middag, mens de fleste pleide å bli i asylet for å spise middag der. Middagen i asylet besto av en liten porsjon suppe. Fra klokka 14.00 og inntil mørkets frambrudd om vinteren og inntil kl. 18.00 om sommeren, ble tiden nyttet til det samme som om formiddagen. Dagen ble så avsluttet med en liten andakt”

Vaterlands asyls bakgård 1920. Etter at asylet ble nedlagt, holdt ulike virksomheter til her, bl.a. Røik tobakksforretning. Bygningen ble rivemeldt 1970.

Asylet til venstre, med Jernbanetorget 4 i front. Her ligger altså Oslo S i dag. Tomtegata 3 i ytterste billedkant til høyre.

Tomtegata 5, en pakkhusbygning med store, åpne etasjer, brukt til lagervirksomhet i mange tiår. Tomtegata hadde flere tilsvarende bygninger. Dette bildet er tatt i 1958. Bildet under er fra ca.1965 og vi ser også Tomtegata 3, med sin fine smijernsornamentikk på taket.

Tomtegata 10B i 1972. Den gamle asylbygningen skulle ligget i høyre billedkant, men den er på dette tidspunktet revet. 10B ble oppført i 1863, også denne med “åpne løsninger”, her fantes kun bærebjelkene, ingen innervegger.

Tomtegata 12 lå tvers over gaten, en bygning av samme type. Vi ser også bensinstasjonen med adresse til Jernbanegata 3. Nr.12 huset bl.a. et møbellager, et motorverksted og et malerverksted, mens vi i 10B fant bl.a. Glimt teknisk kjemisk fabrikk, Fuglesang agentur og Phenosalg AL flytende plastikk. I 1967 ble nr.12 rivemeldt, og i 1972 nr.10B.

Tomtegata 7 lå tvers ovenfor nr.12. Helt fra 1910 var det hotell her, i 1935 Østfold hotell, sammen med en bakerforretning. I 1955 var var disse to erstattet av Efa elektro og gullsmed, men kanskje fantes det fremdeles noen overnattingsmuligheter senere, jf. annonseringen på veggen på bildet over. Sammen med bildet fra bakgården (under), er de tatt i 1965. Det er tydelig at riving er nært forestående.

Tomtegata 9 lå tvers ovenfor Jernbanegata 3, med bensinstasjonen. Det øverste bildet er tatt i 1946. Nederst ser vi også bakbygningen, fotografert 1966. Tomtegata 11 har blitt revet i mellomtiden. I nr.9 lå i mange år Tomtegaten lær- og skotøimagasin. i 1935 lå også Løiten avholdskafé samt, frukthandel, bakerivareutsalg, malerforretning, og også flere leiligheter. I 1955 holdt Schrøders tobakksforretning og Tilla Foosnæs bakerivareutsalg til her. I bakbygningen huserte Jon Flaa’s efterfølger Fetevarer. Tomtegata 9 ble rivemeldt i 1967.

Tomtegata 11 har huset mange virksomheter, allerede i 1904 var det en dropsfabrikk her. Dette er også huset Knut Hamsun bodde i under sitt første opphold i Kristiania. Tomtegaten 11 blir beskrevet som huset med de to innganger:

Således kom vi ned til Tomtegaten. Kusken holder. Jeg stiger ut av vognen i all hast, tankeløst, slapt, tung i hodet. Jeg går inn gjennom porten, kommer inn i en bakgård som jeg går tvers over, støter mot en dør som jeg åpner og går ind gjennem, og jeg befinder mig i en gang, et slags forværelse med to vinduer . Der står to kufferter, den ene ovenpå den andre, i den ene krok, og på langvæggen en gammel umalt sofabænk som det ligger et tæppe i. Tilhøire, i næste værelse hører jeg røster og barneskrik og ovenover mig, i anden etage, lyden av en jærnplate som det hamres på. Alt dette mærker jeg så snart jeg kommer ind.
Jeg går rolig tværs over værelset, bort til den motsatte dør, uten å skynde mig, uten tanke på flugt, åpner også den g kommer ut i Vognmandsgaten. Jeg ser opover huset som jeg just har passert igjennem og læser over døren: Beværtning & logi for reisende. (s. 104)

Oslo Byarkiv skriver: Jeg-personen oppholder seg stadig i Vaterlandsområdet og dette logihuset for reisende. Han ble stadig ”fastere og fastere bundet til denne beværtning, dette logihus for reisende hvor jeg hadde fåt bo trods min forkommenhet”. på side 131 beskriver han utsikten fra vinduet i Tomtegata 11:

Jeg gikk til vinduet og så ut; mit vindu vendte ut mot Vognmandsgaten. Der lekte noen børn midt i den fattige gate; de kastet en tomflaske imellem sig og skrålte høit. Et flyttelass rullet langsomt forbi dem; det måtte være en fordreven familje som skiftet bopæl utenfor flyttetiden. Dette tænkte jeg mig øieblikkelig. På vognen lå sengklær og møbler, markstukne senger og komoder, rødmalte stoler med tre ben, matter jærnskrap, bliktøi. En liten pike, bare et barn, en riktig hæslig unge med forkjølet næse, sat oppe i lasset og holdt sig fast med sine stakkars blå hænder for ikke å tumle ned. Hun sat på en bundt av rædsomme, våte madrasser som børn hadde ligget på og så ned på de små som kastet tomflasken imellem sig…

Tomtegata 13 skiller seg fra gatens øvrige bebyggelse med sitt jugenduttrykk. Det stammer fra en ombygningen i 1916, ved arkitekt Joh. Hansen. Allerede i 1924 fikk gården vannklosetter. Her var det lær som var hovedgesjeft i mange tiår, bl.a. ved Den norske Læderfabrik AS. Det var også flere leiligheter i gården. I sidebygningen lå et tapetsererverksted. Byantikvaren har her fotografert bygningen før rivning i 1970.

Nok en stor lagergård, Tomtegata 16. Det L-formede bygget med fasade mot tre gateløp ruvet i miljøet. Vi tror bygningen ble oppført i 1863, og gjennom årenes løp huset den mange ulike lagervirksomheter. Det øverste bildet er tatt i 1946. På bildet under fra 1938 ser vi hjørnet på Tomtegata 16 på høyre hånd, bak plankegjerdet. Midt i mot ser vi nr 15-17, og bortenfor, det fine jugendtaket på nr.13. Det er litt uklart hvor fotografen har stått, kanskje på en ubebygget tomt omtrent ved nr.20?

Tomtegata 15-17 har vi vist fram på Facebook tidligere. Begge bildene er tatt av Byantikvaren like før rivning 3.11.1969. Opprinnelig var den store murgården full av både forretninger og leiligheter. De fleste leilighetene var små, med dagligværelse, kammers og kjøkken. Ingen hadde bad eller toalett. Noen leiligheter hadde kun kammers og kjøkken. Av virksomheter i gården i 1935 var Tomtegubben spiseforretning og blant beboerne finner vi en enkefru, en sjømann, en lastebileier, en skomakersvenn og en typograf. I 1955 er beboerne noenlunde de samme, det er også en maskinforretning og et firma som drev innen krydderimport i bygningen.

Tomtegata 18 var et lite hus med bakbygning mot Jernbanegata. Vi vet ikke mye om det, men vulkaniseringsverkstedet holdt til her i mange tiår. Tomtegata 16 sees til høyre på bildet.

Her er Tomtegata 18 til høyre, med nr.20B og 20C, den lave lagerbygningen. Heller ikke disse vet vi så mye om, men bl.a. følgende virksomheter har holdt til i bygningen: Flere møbeltapetserere, Autohallen, Landbrukets Emballageforretning, Øst-Norges bærlag, Norsk Fruktmat. I leilighetene bodde blant annet en snekker, en tapetserer og en arbeider. Bildet over er tatt i 1946.

Bildet under viser gårdsrommet i 20A i 1968, samme år som gården ble rivemeldt.

Tomtegata 19 lå rett ovenfor den lave lagerbygningen i nr.20C. Den var en del av husrekken vi ser under, nr.21, 21B og 23. Alle disse ble rivemeldt i 1969. I nr.19 var det ingen beboere, men firmaene Meieribuerauet AS og Kjøleteknik AS holdt til her i mange tiår. Hele husrekken med Tomtegata 15, 17, 19, 21 og 21B hadde enten fasader eller bakbygninger mot Repslagergangen.

Tomtegata 21 midt i bildet vet vi ble påbygget en etasje i 1866. Den var altså blant våre tidligste murgårder. Her var det marsjandiseforretning, melkehandel, og bedriftene Fortuna transport og Bulldog aluminium. Gården hadde også flere leiligheter, der bodde bl.a. en barbersvenn, en sjåfør, og flere enkefruer. I bakbygningen var det lakkverksted og vektverksted

Tomtegata 21B var et flott bygg, med fint skifertak og store butikkvinduer i de to nederste etasjene. Det ble tegnet av arkitekt Olaf Boye og byggemeldt 1900. De første årene var det et flaskeskylleri her. Senere kom tobakksforretning, barberer og kolonial. Det var hele tiden også leiligheter i gården. Bildene er tatt like før rivning i 1969. Under ser vi porten mot gårdsplassen.

Over gaten for Tomtegata 21B lå nr. 24. På bildet over fra 1968 ser vi den sammen med naboen Jernbanegata 19, som strakte seg gjennom kvartalet. Lastebilen ser ut til å frakte vekk dører og andre materialer fra den rivningsklare bygningen.  Tomtegata 24 ble byggemeldt i 1891, og inneholdt “værelser og butikker”.

Den tre-etasjes gården på hjørnet Rødfyllgata var Tomtegata 28. Her ser vi Jernbanegata 19 til høyre i bildet, Jernbanegata 21 til venstre. Bildet er tatt i gårdens siste dager, 7.10.1968. Tomtegata 28 var også en meget tidlig murgård, den ble utvidet allerede i 1862. Her bodde det en gang en ekspeditør, en frøken, en sjåfør, en kontormann, en lagersjef, et bud og en selger. Også restaurant “Hjorten” holdt til i Tomtegata 28, senere “Speed” avholdskafé, i tillegg til et renseri og “Fotoutsalget”.

Tomtegata 23 lå på hjørnet vis-a-vis nr. 28. Her ser vi den i ettermiddagslys. Bildet er fra ca. 1965 og viser tidens bilpark, samt gjerdet mot tomten der Rødfyllgata 11 en gang sto. Bildet under er tatt i 1961, altså omtrent samtidig, og fotografen har stått i krysset Rødfyllgata/Repslagergangen/Schweigaards bru. Gården helt til venstre er Tomtegata 23, vi er altså nå kommet til gatens slutt. Gården bak gjerdet er bakerste del av Tomtegata 21B. Midt i bildet er vi Hotell Viking, i dag The Hub, og traktorhuset, i dag en del av Oslo City. Dermed kan vi lett orientere oss.

Tomtegata 23 og 21B på 1960-tallet. Ennå henger klesvasken ute og det er gardiner i vinduene. Under et fargebilde (ca.1965) av Tomtegata 28 (gul) og Tomtegata 23 til venstre, tatt fra Tomtebrygga. Den store gården er Jernbanegata 21.

Tomtegata 23 like før rivning 3.11.1969. Vi husker at gården var okkupert og måte bevoktes i månedene i forkant. Her er gården strippet for vinduer og øvrig inventar. 21B er borte allerede.

Mange av Byantikvarens bilder er tatt så tett opptil rivning at det nesten er for sent. Bygningene står strippet tilbake, med gapende vindushull og rufsete murverk. Heldigvis finnes det foto fra dengang Vaterland var en levende bydel. Bildet over er tatt i 1935. Gården i venstre billedkant er Tomtegata 23. Her ser vi den flotte fasadedekoren, glasskilt i første etasje, velholdte markiser og livlig virksomhet. Det er fart i bildet, både kvinnen som kanskje er ute og gjør ærend, og den unge mannen på sykkel som kommer midt mot oss. Han har nettopp krysset Schweigaards brus ved Oslo Kjøtthall og slaktehus (jugendbygget til høyre). Skal han rekke toget på Østbanen? Retningen er i alle fall riktig. Midt i bildet ruver den nybygde Steplagården, Grønland 4, et flott funkisbygg som fortsatt står. Dessverre er perspektivet umulig å gjenskape i dag, da jernbanespor, Postgirobygget, Galleri Oslo og alt omkring sperrer utsikten. Akerselva til høyre hjelper oss å forstå hvor vi er. Omtrent her går Schweigaards gate i dag.

Neste uke ser vi på noen av de mindre gatene i Vaterland, noen av dem helt uten egne gatenummer: Persgangen, Tomtestredet, Vognmannsgang og Lygstergang. Vi tar også med Repslagergangen, som ligger midt i mellom dem.

I området på Vaterland vi har startet vår rundtur i – østover fra Jernbanetorget langs Jernbanegata og Tomtegata, lå det flere små gatestubber, kun en av dem med egne adresse. På bildet over ser vi den av dem som hadde noen egne husnummer – Repslagergangen (foto fra 1966). Den gikk parallelt med Tomtegata og Jernbanegata, fra Tomtestredet til Rødfyllgata. Tre andre smågater uten egne adresser var Tomtestredet, Vognmannsgangen, Persgangen og Lygstergangen. Tomtestredet gikk fra Karl XIIs gate og krysset både Vognmannsgata og Tomtegata, før den endte i Jernbanegata mellom nr.10B og nr.12.

Lygsterstredet gikk ned fra Repslagergangen ved nr.11 og endte i Tomtegata ved nr. 16. Den var svær kort, kun ett kvartal. Vognsmannsgangen gikk fra Vognmannsgata og ned til Repslagergangen, mens Persgangen lå nesten borte ved Jernbanetorget. Den startet ved Karl XIIs gate 4 og endte mellom Tomtegaten 1B og 3B.

Det finnes ikke så mange foto fra disse smågatene, men noen få, og også noen riktig gamle, som viser småbebyggelsen i Vaterland, som senere ble revet til fordel for større murgårder og lagerbygg. Maleriet over er malt av Henrik Backer i 1928. Backer er en våre viktigste kilder til gamle Kristiania i farger, han malte fra mange strøk av byen. På Olympen henger flere av hans malerier. Motivet over er fra Repslagergangen, og gir oss et stemningsinntrykk fra miljøet.

Repslagergangen 1 ble revet allerede i 1905. Vi vet ingenting om huset, men det er antagelig fra 1700-tallet og gir et godt inntrykk av det eldste Vaterland. Bildet er tatt året før rivning.

Allerede i 1892 ble dette bildet av Repslagergangen 4 tatt. Vi kan skimte gateløpet videre i venstre billedkant – et meget verdifullt fotografi.

Repslagergangen hadde forøvrig syv adresser: Nr.4/6, 5A, 5B, 7, 9, 11 og 13. Noen bygg i Tomtegata og Vognmannsgata hadde fasader mot Repslagergangen.

Repslagergangen sett mot øst, fra Tomtestredet. Bygningen til venstre er Vognmannsgata 18. På neste hjørne ser vi Repslagergangen 5A.

Byantikvaren har to foto av Tomtegata 5, begge tatt like før rivning i 1968. På Det øverste bildet ser vi muligens også 5B. I 5A var det tidligere lager og på 1930-tallet Vola AS Kjemisk Fabrikk.

Nr. 7 har vi dessverre ingen skikkelige bilder av, det var også en lagerbygning. Nr. 9 står det like dårlig til med, den ble rivemeldt i to omganger, 1956 og 1970. Kanskje gikk uthusbygningene først? Her var det på 1930-tallet Olaf Knudsen A/S Maskinverksted, samt flere lagervirksomheter. På 50-tallet var det et firma som solgte bygningsartikler i gården.

Repslagergangen 11 var også et lagerbygg. Jens J. Jacobsen, Alex Eriksen & co og Alf Bjercke hadde alle lager her på 30-tallet. I flere tiår hadde også Kjuus Alfariveri tilhold her. Hva er Alfariveri? Det låter like mystisk som Shoddyfabrikk. Begge er i samme bransje. Om Selsbakk Vatteppe og shoddyfabrikk kan man lese på nett: “I fabrikken ble det produsert vattepper, vattplater, alfariveri, stoppull, vatt samt dyttestry”. Vi har ikke helt klart å bringe på det rene hva alfariveri er, men vi forstår sammenhengen.

Byantikvaren tok disse to bildene av Repslagergangen 11 i 1968, da bygningen sto for fall. Det øverste bildet viser sydfasaden, det må bety at nr.13 allerede er revet. Dette blir ennå tydeligere på bildet over, som viser østgavlen. Parkeringsplasser har overtatt tomten der nr. 13 sto. Men vi får en annen godbit: Det må være Repslagergangen 9 vi ser på nr. 11s venstre side. Det lave skuret er nr. 7. Vi får et godt inntrykk av industrigaten Repslagergangen, og heldigvis er nr.7 og 9 delvis fotografert likevel.

Repslagergangen 13 er vi dessverre ikke så heldige med. Gården var gatens siste adresse og lå med en fasade mot Vognmannsgangen. Nr. 13 var også en lagergård. Den ble rivemeldt i 1967, dessverre vet vi ikke noe mer om den.

Det videre gateløpet på nordsiden av Repslagergangen hadde ingen hus, på sydsiden lå husene med adresse til Tomtegaten. På bildet over ser vi nr. 19 og på bildet under nr.21. Begge foto er fra midten av 1960-tallet. Selv om dette er store gårder, får vi et inntrykk av det selvgrodde Vaterland, med hus og gårder skviset inn der man kunne. De små gatene og stredene er også eksempler på eldre gateløp som har blitt med i den nyere byen. De er ikke regulert slik, de har oppstått underveis som tomter ble etablert, kjøpt og solgt. Neste uke skal vi se på en mer ryddig gate, og en av de viktigste og lengste i Vaterland, nemlig Vognsmannsgata. Her gikk trikken, følgelig finnes det også et godt billedmateriale.

Dagens vandring går i Vognmannsgata. Den gikk fra Jernbanetorget til Brugata/Vaterlands bru, og på sin vei krysset den Tomtestredet, Vognmannsgang, Rødfyllgata og Elvegata. Gaten het til 1874 Lille Vognmandsgade, og den østligste delen Sagbankgangen, senere Søberggangen. I Vognmannsgata gikk trikken på Lambertseterbanen, fra 1957 og fram til t-banens åpning 1966. Her lå også en vendelsløyfte for vognene.

Et overblikksbilde fra Vognmannsgata 1949. Murgården på hjørnet er nr.14. Den åpne tomten i høyre billedkant er nr.17. Her har det antagelig stått noen mindre, enkle hus, som er blitt revet, uten at tomten har blitt bebygget på nytt. På kart fra 1935 ligger tomten også brakk.

Vognmannsgata er nokså forvirrende, med ujevn nummerering, husnummer som mangler, små og store bygninger om hverandre, og tomter uten bebyggelse innimellom. Gatens første kvartal hadde en del hus med adresse og hovedfasade mot Karl XIIs gate. I gatens bygninger var det både boliger, forretninger og ulik håndverksvirksomhet i  og i nr.25 lå Vaterland småkirke.

Mange hus i gaten ble revet allerede på 1930-tallet. De øvrige forsvant på 60- og tidlig 70-tall.

Vognmannsgata 2 (til høyre) og 4, fotografert 1966. Det lave huset i midten hadde også adresse til nr. Her var det både Alladin restaurant, tobakksforretning, barberforretning og pensjonat. Nr. 2 lå ut mot Jernbanetorget og vi kan skimte Amerikalinjens bygg, som fremdeles står, i høyre billedkant.

En av Ekebergbanens vogner svinger fra Jernbanetorget inn Vognmannsgata ca 1965. Hjørnegården er nr.2.

Vognmannsgata 4 fotografert av Byantikvaren før riving 1971. Gaten som går inn til venstre er Persgangen. Vi ser at Vognmannsgata 6 som sto til venstre allerede er revet.

Vognmannsgata 9 er en litt forvirrende adresse. Det var tre hus på tomten, dette midt i bildet her lå ut mot Jernbanetorget. Det ble revet 1960. Murgården har bl.a. huset Hotell Royal og Royal delikatessebutikk. Oslo Byleksikon skriver at hotellet antagelig var rekvirert eller brukt av tyskerne under krigen.

Det tredje lille huset i nr. 9 er det kanskje noen som drar kjensel på? Det lå på hjørnet mot Persgangen og er i dag bevart på Norsk Folkemuseum. Det står i gamlebyen og brukes som kolonial. Det ble revet i 1961 og gjenreist på museet tidlig på 70-tallet. Opprinnelig var bygget antagelig fra slutten av 1700-tallet. Bildene nedenfor viser demontering av huset for flytting til museet.

Vognmannsgatens første kvartal 1961. Gårdene til venstre har adresse Karl XIIs gate 4, 6 og 8.

Vognmannsgata 6 ble målt opp av Byantikvaren i 1946, og antagelig er bildene tatt samtidig.  I 1935 bodde det en kjører, en sjåfør, en graver og en korkskjærer her, fru Gjøs hadde systue, og Ludvig Sivertsen drev konfeksjonshandel.

Vognmannsgata 6. Bindingsverket og huset utforming tyder på at det er fra 1700-tallet. Bildene nedenfor viser bakgårdsmiljøet, med utedoer, svalganger, trapper, klessnorer og håndkjerrer. Svært verdifulle bilder som virkelig gir et inntrykk av hvordan det gamle Vaterland så ut. Ikke bare før sanering etter 2.verdenskrig, men også i mange tiår før det.

Nabogården til nr.6 var denne gården, som er nr.8. Her var det både såpefabrikk og torvstrøfabrikk, samt leiligheter. Byantikvaren tok bildet i 1960.

Vognmannsgata 6, 8 og 12 fotografert østover i 1966. Persgangen går inn til høyre.

På den andre siden av gaten lå disse husene, som har adresse til Karl XIIs gate 8, 10, og 12. Bildet er fra 1938.

Vognmannsgata 14 fotografert like før riving 1.7. 1971. Vi har dessverre svært få bygningsopplysninger om de ulike gårdene i Vognmannsgata, og vi har heller ikke byggeår på denne. Her lå lenge Folkehotellet i Oslo, hvor Thora Gråten var bestyrinne på 1930-tallet.

Vi har dessverre ingen bilder av nr.11, men Byantikvaren har oppmålingstegninger fra slutten av 20-tallet, utført av senere byantikvare Arno Berg.

Dette bildet er fra 1936, og viser en hverdagssituasjon i Vognmannsgata. Karl XIIs gate 16 helt til venstre. Vognmannsgata 13 midt i bildet. Her holdt Battericentralen AS til i 1935, i 1955 Bakke og Fredriksen avfallsartikler. Den ble rivemeldt i 1939. Nr.15 ved siden av.

Byantikvaren målte også opp Vognmannsgata 15 på 1920-tallet.

Nr. 11, 13, 15 sett mot vest i 1933.

Ca. 1950. Tomten der nr.15 og 17 engang lå. Vi ser også baksiden av Karl XIIs gate 24.

I 1905 så Vognmannsgata 18 og 20 slik ut. De ble revet samme år.

Istedet ble en murgård oppført. Dette bildet er tatt ca. 1950. Da må det ha gått mot slutten for bygget, for Oslo Adressebok 1955 lister ikke opp en eneste beboer på adressen, kun Kullberg &co maskinforretning i første etasje.

Vandringens eldste bilde, fra 1890. Det viser Vognmannsgata 20, 22, 26, 24 og 28. De lå på tomten der murgården nr.18 senere ble oppført.

I 1950, da dette bildet ble tatt, hadde Vaterland småkirke i nr.25 akkurat feiret 50-årsjubileum. Det skjedde året før. I nr.27 lå menighetshuset. Småkirkemenigheten drev mye sosialt arbeid, kirkens beretninger forteller om fyll, alkoholisme, voldlige ektemenn, fattigdom og nød, og kirken var viktig i denne delen av byen. I tillegg til utdeling av mat og klær, drev de sangkor, ungdomsarbeid og feriekoloni for barn.

Dette bildet som viser menighetshuset og kirken, er tatt fra parken ved Vaterland skole i 1956, bare fire år før begge byggene ble revet. Menighetshus er kanskje ikke den rette betegnelsen, selv om det kalles det i flere bøker. Her drev menighetssøsterne gamlehjem og barnehage, her bodde kirketjeneren, og mange enkefruer og ugifte frøkner hadde leiligheter/hybler her.

Interiør fra Vaterland småkirke 1930. Også Pipervika og Tøyen hadde sine småkirkemenigheter, i dag er det kun Tøyenkirken som er bevart. Da Vaterland kirke ble revet, ble menigheten overført til Grønland kirke. Bildene fra rivingen er tatt i 1960.

En av Vognmannsgatas siste adresser var nr.44. Det var en stor fabrikkbygning der Rieber & co drev innen huder. Oslo Pelsfabrikk AS holdt også til her. Bildene er tatt av Byantikvaren før riving høsten 1965.

Nr.44 fotografert fra Brugata.  Omtrent her ligger Vaterlandsparken i dag.

Vognmannsgata 46 sett fra Brugata. Her var det kolonialforretning og fargehandel. Bildet er tatt i juni 1938, og gården ble revet før 1955. Da er den borte fra adresseboken. Vi kjenner ikke byggeåret, men den fine, lille funkispaviljongen ble ikke gammel.

Vi må ikke glemme Vognmannsgata som sporvognsgate. På dette flyfotoet som er tatt fra Hotell Viking (i dag The Hub) i 1958 ser vi trafikkknutepunktet Jernbanetorget, og en Høka-trikk på vei inn Vognmannsgata.

En Høka på ukjent sted i Vognmannsgata 1958.

Trikkens vendesløyfe i Vognmannsgata 1963.

Natt til 18.mai 1966 gikk siste Høka på Lambertseterbanen. Vognsettet er fotografert på siste reis i Vognmannsgata. Nå tok t-banen over.

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Oslo Slaktehus med Kjøtthallen lå i Schweigaards gate 2 og fortjener sin egen post. Det flotte jugendanlegget ble oppført i 1906 og var tegnet av arkitekt Einar Smith. Opprinnelig lå den offentlige kjøttkontrollen på Ankertorget, men ble overført hit da slaktehuset sto ferdig. Over ser vi fasadene mot Akerselva og Schweigaardsgate, mot Grønlands torg lå torghallen og kjølehuset. I bakgrunnen ser vi Grønland kirke.

Slaktehusets gårdsplass fotografert ca.1940. Det er mulig å forestille seg den livlige virksomheten som foregikk i området. På Grønlands torg lå også Gartnerhallen, og vi har vært innom mange fabrikker og virksomheter på Vaterland i tidligere poster. Dagens Oslo er ganske annerledes. Tenk på alle byens lukter og lyder, som ikke kan oppleves lenger. Å ha Slaktehuset midt i sentrum var en naturlig ting. Harald Herlufsen,(f.1904) vokste opp i Mandalls gate på Grønland. I boken “Labben fra Grønland” (1982) fortalte han om sin oppvekst. Det var i tillegg til Slaktehuset, flere private slakterier i området: “En annen inntektskilde var å drive naut. Det var når en av de derre kutørjsgutta fikk i oppdrag å leie 10-12 naut opp i Tøyengata. Det store slaktehuset på Grønland var jo kommunalt. Men når det hadde for mye å gjøra, måtte nauta overlates til det private slaktera omkring. Det var flere støkker ta dem. Da var det tre av vårs gutta som hjalp han fra Kutørje’ (kutorget, ved Grønlands torg nr.2 forf.anm. ) Vi hjalp’n å få disse viltre dyra opp gjennom Tøyenbekken og Tøyengaten og inn i nr.16 og binde dem der. For den jobben fikk vi ei krone på deling”.

Dette bildet gjør det lett å orientere seg. Schweigaards gate ligger til venstre, med Tollboden som fortsatt står. I bakgrunnen ser vi tårnet på Domkirken. Bildet er tatt ca. 1935 og viser en imponerende bildpark, med kjøretøy av ulik karakter.

Slaktehuset ca.1935 med Tollboden til høyre og Schweigaards bru.

Harald Herulfsen: “Den halvrunde jernkonstruksjonen over brua, den balanserte vi gutta på, og den var nokså smal, men vi ramla ikke i elva for fortauskanten tok i mot. Pissoaret (til høyre, utenfor bildet forf.anm.) var meget besøkt og lukta ille lang vei. Til venstre over brua var det en kafé hvor dem solgte kaffe fra klokka halv fem om morran og til og med akevitt”. 

Kyr på gårdsplassen ca. 1937. Tollboden i bakgrunnen. I dag ligger Galleri Oslo og Bussterminalen her. Labben fra Grønland forteller om kvige som hadde slitt seg, den hadde stanget seg gjennom nettinggjerdet, og stakk avsted, over Schweigaardsgate og langs jernbanesporet i retning Gøteborg. Gutta fra slakteriet løp etter, og også Harald og hans kompiser. Karene var ikke blide, “Dem hadde vel akkord og her gikk tid tapt”. Kvigen ble ikke skutt, da måtte man ha brukt penger på å transportere dyret på kjerre tilbake til Slaktehuset, men ved Kongshavn bad fikk de endelig tak i kua, og den ble ført tilbake til Slaktehuset.

Her har nok fotografen stått på taket av Slaktehuset. Schweigaardsgate går opp til høyre i bildet. Året er 1953.

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets elegante interiører. Til tross for den barske bruken, var det ikke spart på fine detaljer. Legg merke til overlyset, som selvsagt først og fremst hadde en praktisk funksjon.

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Slaktehallen. Også her hadde man et stort overlystak.

Dette bildet er hos Oslo Byarkiv beskrevet som “Storfæslagtehallen seet mot forbindelseshallen”. Er det fotograf Wilses egen beskrivelse? Bildet ble brukt i kommuneberetningen 1887 – 1911, så kanskje er det tatt ca.1910.

Dette bildet fra ca.1920 er nok arrangert, men gir oss likevel et innblikk i arbeidshverdagen på Kjøtthallen.

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets garderober.

Da det øvrige Vaterland ble sanert, hadde også tiden løpt fra Slaktehuset. Slik virksomhet var ikke lenger ønsket midt i sentrum, og Slaktehusets funksjoner ble flyttet til Kjøttbyen på Furuset tidlig på 1970-tallet. Dette bildet er tatt like før Slaktehuset ble revet, i 1973. I dag ligger bussterminalen og Galleri Oslo her, og bakover mot Grønlandsleiret – Smalgangen, med boliger og forretninger. Men som vi har skrevet i tidligere poster, det var ikke klart hva som skulle komme på de store tomten der Oslo Plaza, Oslo Spektrum og altså bussterminalen i dag ligger. Disse arealene lå lenge brakk. Tenk om Slaktehuset hadde fått stå? Byen kunne hatt en spektakulær mathall, eller kanskje et kulturhus eller bydelshus med ulike funskjoner. Bibliotek og barneteater? Det er lett å være etterpåklok, og man kan ikke alltid bebreide tidligere tiders byplanleggere. Det blåste en annen vind, og tanken om total fornyelse rådet. I dag ville man nok sett denne bygningens potensiale, og den ville etter all sannsynlighet fått stå. Vi har ellers ikke altfor mye jugend i Oslo, så sjenk Slaktehuset en tanke neste gang du venter på bussen inne på bussterminalen.

Rødfyllgata er neste gate ut i vår vandring rundt i Vaterland. Her er det ikke alltid lett å orientere seg. Mange av de små 1700-tallshusene ble revet tidlig på 1900-tallet og adressene forsvant helt. I 1935 begynte Rødfyllgata på nr.8/10. Siste husnummer er nr.40, men der i mellom mangler mange nummer. Mange hus finnes det ikke bilder av. Det ligger ingen byggesaker eller tegninger fra Rødfyllgata i Plan- og bygningsetatens arkiv. Byantikvarens fotografier er i mange tilfeller ikke datert. Vi skal likevel forsøke å ta dere gjennom. Bildet over er tatt på ukjent sted i Rødfyllgata, så tidlig som mellom 1863 og 1883. Ole Tobias Olsen var en av byens fotopionerer.

Rødfyllgata gikk fra Karl XIIs gate, og opprinnelige helt ned til krysset Jernbanegata/Nylandsveien. Senere sluttet den ved Schweigaards bru. Tidligere ble gaten kalt Vaterlands Tværgade og på 1600-tallet gikk Bjørvika helt opp dit. På flisbankene som ble fylt opp utenfor elveoset, ble det etter hvert brygger, og Rødfyllgata fikk dermed sitt navn. På 1700-tallet var Rødfyllgata en hovedgate i Vaterland, med mange fint innredete gårder. Da Karl 12 beleiret Akershus 1716, bodde han her (den senere Karl XII’s gate 30) (Kilde: Oslo Byleksikon). På 1960-tallet forsvant det meste av bebyggelse i Rødfyllgata. To av gårdene ble tatt ned og lagret, og senere oppført på Norsk Folkemuseum.

Rødfyllgata 1 og 3 fotografert 1895. Da disse ble revet, ble murgården som fikk adresse Jernbanegata 21 oppført her. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet. Legg merke til menneskene på gaten, som antagelig har pyntet seg og stilt seg opp for fotografen. Var det beboerne i gården?

Vi har dessverre ingen bilder Rødfyllgata 8/10, der det i 1955 bl.a. var et sveiseverksted og et blikkenslagerverksted. Ei heller noe foto av fasaden til nr.9, men et bilde av en av barokkdørene, som kanskje ble tatt vare på? Vi kjenner ikke dørens videre skjebne, men Byantikvaren tok bildet i 1956, vi går derfor ut fra at gården ble revet da.

Nabobygget til nr.9 var nr.11. Her bodde i 1955 en asfaltarbeider og en innlosjerende. Bildet er tatt ca.1910.

Over gaten for nr.9 og 11 lå Rødfyllgata 12, 14 og 16. Bildet er tatt så tidlig som i 1896 og viser virkelig det gamle Vaterland.

Rødfyllgata 12 er en av gårdene som senere ble gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Den huset i mange år Arbeidsløses kafé, der folk på bildet over står i kø for å få komme inn (foto ca.1935-40). Det har også vært en bilradiatorfabrikk i gården, samt Oslo Fruktimport. Nr.12 strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Elvegata.

Rødfyllgata 12 med Akerselva i forgrunnen ca.1915. Legg merke til alle småbåtene. I dag er elva lagt i rør her på denne strekningen.

Rødfyllgata 13. Et gammelt, dust foto fra svunne tider, 1899. Like etter ble gården revet. Tomten ble senere liggende brakk.

Her har fotografen stått på hjørnet ved Tomtegata og fotografert nordover (1907). Vi ser bl.a. Rødfyllgata 14. Her var det på 1930-tallet ulik lagervirksomhet. I 1955 drev Sigurd Skuseth reveforsentral i bakbygningen.

Rødfyllgata 15. Bildet er tatt av Byantikvaren, men vi vet dessverre ikke når. I Adressebok for Oslo 1935 står 13 og 15 på samme adresse og det er Kaare R. Berg lagereksepdisjon som holder til her. I 1955 bodde en arbeider i 2.etasje.

Rødfyllgata 19 lå opp mot Vognmannsgata. Også dette bildet er udatert i Byantikvarens arkiv. Her var det leiligheter, og i 1955 bodde bl.a. en ekspeditør, en sjåfør, en rørleggersvenn, og en kasserer i gården, samt flere enkefruer og losjerende frøkner.

Oppmålingstegning av Rødfyllgata 19 fra Byantikvarens arkiv (udatert).

Dette bildet opplyses å være tatt ca.1900. Vi ser Rødfyllgata 20 midt i bildet, deretter nr.22, 24 og til slutt det lave, hvite murhuset, som er nr.30. Muligens var den lille bygningen ved siden av nr.26, det er noe uklart, da adressene på et tidspunkt har blitt slått sammen.

Samme gateløp ca. 1950. Ikke mye har skjedd på 50 år.

Rødfyllgata 22, 24 og 30 1961. Nå er rivingen av Vaterland i full gang, og det begynner å tynnes ut og i forgrunnen skal Schweigaards gate anlegges/forlenges. Funkisgården i bakgrunnen er Lilletorget 1. Den ligger der ennå, og vi kan lett orientere oss i forhold til hvor bildet er tatt. Holter såpefabrikk (lys) hadde adresse Elvegata 15.

Rødfyllgata i farger 1964. Nr.22, 25 og 30, like før rivingen startet. Schweigaards gate med trikkespor i forgrunnen. Murgården til høyre har adresse til nr.20, som bakbygning.

Bygningsdetaljer fra Rødfyllgata 20 (Byantikvaren, udatert).

Rødfyllgata 22. I 1935 var det maskinforretning her, samt et meieribyrå og et snekkerverksted i mellombygningen.

Rødfyllgata 24, med Norsk-Fransk Bildækfornyer, og det som kanskje en gang var nr.26 til venstre. Bildet er tatt av Byantikvaren og er udatert, men nr.30 er borte, så det er antagelig tatt tidlig på 1960-tallet. I 1955 holdt Tomtegatens lastebilsentral til her, og en enkefru, en fullmektig og en arbeider bodde i 2.etasje.

Nr.20, 22 og 24 1966. Det er interessant å se endringene år for år. Her er Elvegata 15 med Holters lys borte. En annen stakkars gård står ribbet tilbake i venstre billedkant.

Nr.10, 22 og 24 1966. Her har fotografen stått på andre siden av Schweigaards gate og vi ser den nye gaten ennå tydeligere. Vi ser også blokkene på Enerhaugen bak til høyre, og Grønland 4, Steplagården, til venstre. En liten enklave Vaterland sto igjen her, som en av de siste restene av Rødfyllgata.

Rødfyllgata 30. Eldre bilder viser at gården tidligere hadde plankekledning. Vi vet ikke når den fikk murpuss og endret fasaden. På neste bilde sees den opprinnelige utformingen. Det er ikke helt samsvar mellom husets fasadeuttrykk og dateringen av ulike foto, så vi vet ikke helt når bildet under er tatt. Antagelig stemmer ikke datering på et av de tidligere bildene – 1900.

Biler på bildet tyder på at dette er tatt senere enn 1900. I nr.30 hadde i 1935 Ibsen & Jensen rørleggerforettning. I 1955 står de samme to oppført med “lager”.

Rødfyllgata 21, en av de to gårdene som ble flyttet til Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Huset ble omsøkt oppført på museet i 1978, men sto ikke ferdig før i 1995. Norsk Folkemuseum skriver i sin museumsguide: “I 1750 ble “Vaterlands Tverrgate” ,senere Rødfyllgata, tilholdssted for velstilte høkere. De bygde nye hus eller forbedret gamle, og gaten fremsto i kontrast til trøsteløse omgivelser. Huset tilhørte i 1758 Gunder Torgiersen, som kan ha hatt ansvaret for fasadens bekledning med “snedker ziirater og ornamenter”. Gårdeier i 1875 var Anna Gornitzka, enke etter den polskættede snekkeren Carl Frederich Gornitzka, som kom til Christiania fra København omkring 1820. Omkring 1900 ble gården kontorifisert og fikk inngang med trapp fra gaten. Samtidig ble de fleste vinduer og dører skiftet ut”.

Demontering av Rødfyllgata 21 1957. Foto: Arne Berg/Norsk Folkemuseum.

Rødfyllgata 27-31 var de eneste klassiske murgårdene i gaten. Her var det leiligheter, samt en forretninger i 1.etasje. Dette bildet er tatt i oktober 1960, gårdene ble revet i november samme år. Det siste huset i rekken, helt til høyre, er Karl XIIs gate 30.

Det var et stort antall beboere i gårdene, både i for- og bakbygningene. Mange var arbeidere – garvere, malere og snekkere, og også postbud, sjåfører og en gipsarbeider. Mange enkefruer bodde her, og i bakbygningen til nr.31 var det en fabrikk. Adresseboken fra 1935 opplyser ikke om hva slags.

Nr.27 sett fra bakgården like før riving 1960.

Rødfyllgatens siste strekk, mot Karl XIIs gate, og tidligere Vaterland skole. Vi skal se nærmere på skolen i en senere post. Vi ser de to lave husene i Rødfyllgata 38 og 40, og murgården i Karl XIIs gate 32. I nr.38 hadde i 1955 Hjalmar Carlson avfallsforretning.

Nr.40, Rødfyllgatas siste adresse, før riving 1960. I det lille huset mot gata var det i 1955 en kullforretning, mens det i sidebygningen som vi såvidt kan skimte trappen til midt i bildet bl.a. bodde en murarbeider og en bygningsarbeider. I bakbygningen var det også flere leiligheter, her bodde en vinuspusser, tre arbeidere, en gullsmedsvenn, en kontorist, en lastebileier og tre losjerende frøkner.

Rødfyllgata 40, sett fra bakgården 1960.

Dagens gate på vår vandring i Vaterland er Elvegata. Den gikk fra Schweigaards bru til Lilletorget. Nærheten til Akerselva ga gaten sitt navn, men langt tilbake het den Bolverksgaten, etter bolverket som beskyttet mot flom fra elva. Bildet over, fra 1942, viser Elvegata med bebyggelse på gatens vestside. De fleste av husene lå her, kun noen få adresser lå på østsiden, ned mot elva, eller lenger nord mot Vognmannsgata og Lilletorget. Vi ser småbåtlivet langs Akerselva, som i dag så smått er på vei tilbake, gjennom Akerselva trebåtforening.

Inntil på 1800-tallet lå det sjøbuer i gatens nedre del, og Elvegata hadde kun forbindelse til Akerselva gjennom Elvegangene. De forsvant etterhvert, men Første Elvegang ble liggende som et lite smug, helt til saneringen tok til og bebyggelsen forsvant. Dette skjedde på 1960- og 70-tallet.

Flyfoto fra 1952. Nederst i bildets venstre hjørne begynner Elvegata. Den store funkisgården øverst til høyre er Lilletorget 1. Den åpne tomten til høyre er Elvegata 22 og 24 og 26. Fabrikkbygningen i enden av plassen er Tomtegata 44. Bygningen med pipe midt i bildet er Elvegata 15. Den brede gaten midt i bildet er Vognmannsgata, vi kan skimte trikkesporene. Paralellgaten i nord er Karl XIIs gate. Øverst i bildet, midt på, kan vi skimte Vaterland skole. Bildet gir et godt inntrykk av Elvegatas varierte bebyggelse – både små trehus, små murhus, store murgårder, og fabrikker.

Vi starter nederst, ved Schweigaards bru. Hjørnegården og gården ved siden av er Elvegata 1, fotografert i 1956. Her var det både tobakksforretning (sjekk Tiedemanns-skiltet), barberer, og i 2.etasje drev Petra Olsen avholdskafé i mange tiår. Gårdene ble revet samme år som bildet ble tatt. Dette året ble også nabogården med adresse Rødfyllgata 12 demontert og lagret for oppføring på Norsk Folkemuseum. Vi ser den er gjerdet inn. Byggingen av t-banen er også i gang, til høyer i bildet. Gården med Nora-reklamen er Elvegata 3B.

Schweigaards gate går i dag omtrent der brua lå, og Galleri Oslos vestre del ligger der Elvegata 1 og 3B og Rødfyllgata 12 sto.

Elvegata 1 med Schweigaards bru 1910.

1956: Rødfyllgata 12 under demontering. Gården hadde fasade både mot Rødfyllgata og Elvegata.

Her har fotografen, som er Edvard Munchs søster, stått litt lenger opp på Elvebredden. Vi ser Elvegata 3, det lille trehuset, Elvegata 3B, et trehus som antagelig hørte sammen med nr.5, Elvegata 5, murgården med den buede portalen, og videre nr. 9, 11, 13 og 15. Bildet er tatt i 1919. Munchs søster Inger Marie fotograferte mye langs Akerselva.

Elvegata 3 1909. Fritz Hollands bilder er en viktig kilde til det gamle Kristiania. Noter den fine lykten. I Elvegata 3 bodde det i 1935 flere arbeidere og det var blikkenslagerverksted i huset. I bakbygningen ble det solgt revefor.

Byanitkvaren fotograferte bakbygningen i Elvegata 3 høsten 1962. Den ble revet året etter.

I 1962 sto også murgården i Elvegata 3B fremdeles. Vi har dessverre ingen opplysninger om byggeår for noen av bygningene i Elvegata, men vi kan gjette på ca. 1890. Den antagelsen gjør vi utfra gårdens mange etasjer, de eldste murgårdene var gjerne lavere, og gårdens krysspostvinduer. T-post var vanligere for de eldste gårdene. Legg merke til den fine gatelyktene her også, og bilparken. Bak kjører en lastebil forbi i Schweigaards gate som nå har blitt opparbeidet. I Elvegata 3B lå det mange virksomheter. I 1955 finner vi: Oscar Sætersdal såpe, Wennesland & Warlie kjemisk fabrikk, Seltonfabrikken a/s farmasøytiske preparater, Den norske Pyjamasfabrikk, Christian P. Hellerud skinn og Efa Elektro. Vi ser at det lave trehuset vi så på tidligere bilder, tilhørene nr.5, er revet. I 1963 forsvant også 3B.

Elvegata 3B sett fra Schweigaards gate 1962. Nr. 1 er borte. Tomten brukes som parkeringsplass.

Nærbilde av inngangspartiet i Elvegata 3B 1962. Legg merke til den fine døren.

Denne murgården med kneisende takarker lå i Elvegata 5. Det er fascinerende å lese i Oslo adressebok, og innse at i disse gårdene, som ser ut som gårder med leiligheter i, var det mest firmaer og industri. I 1935 bodde det noen mennesker her, bl.a. en lagerarbeider og en barbersvenn, men det var også ulike virksomheter, bl.a. Bøndernes salgslag. I 1955 hadde alle privatpersoner flyttet ut. Da finner vi Petit Klisjeanstalt her, sammen med bl.a. Falster AS kortevarer og Variant AS fuglehandel.

Byantikvaren fotograferte gården like før den ble revet, i oktober 1969

Byantikvarens dokumentasjonsfoto av bakfasaden i Elvegata 5 1969. Det er tydelig at gården har stått tom en stund, og forfallet har satt inn. Branngavlene er nakne, men en gang hadde de bygninger inntil se, bakbebyggelsen i Rødfyllgata 22 og 28.

I 1956 var det fremdeles liv og virksomhet i Elvegata 5. Disse bildene er tatt hos Fotorama filmutleiebyrå. Virksomheten hadde sin egen lille kinosal.

Vi går litt tilbake i tid, til vinteren 1912. Her har fotografen trolig stått på Vaterlands bru og fotografert sørover. Vi ser Elvegata 1 (nederst), Rødfyllgata 12, Elvegata 3, 3B og 5, samt en del mindre bebyggelse på gatens østside.

I 1900 fotograferte en av våre andre verdifulle Kristianiakilder Olaf Martin Peder Wæring Elvegata 9, 11 og 13. Vi er altså fortsatt på østsiden av gaten. Disse små husene, som nesten får oss til å tenke på gamle København, ble revet midt på 1930-tallet.

Den samme husrekken i 1924.

I 1924 ble bakfasadene til Elvegata 11 fotografert. Vi får et innblikk i tidens boforhold.

Flyfoto fra 1951. Nå har vi beveget oss opp til krysset Vognmannsgata/Elvegata. På hjørnet lå en stor fabrikkbygning, Elvegata 15. Vi ser pipen på hjørnebygget, som også er det eldste. Funkisbygget med fasade mot Tomtegata kom til på 1930-tallet. Reklamen for Holters lys på gavlen var et blikkfang. Christian Holter AS Såpefabrikk var den viktigste som holdt il her, men det var også trykkeri og flere andre virksomheter på adressen.

Holter såpefabrikk i 1963, samme år som bygningene ble rivemeldt. Funkisbygget fikk altså bare stå i ca. 30 år.

Bygging av t-banen 1961. Holters lys og Glysering Grønnsåpe holder stand. Bildet er tatt i Vognmannsgata.

Et riktig gammelt bilde av Holters fabrikk, fra 1896. Vi ser at de opprinnelige fabrikkfasadene var i ublendet tegl. Når bygget fikk pussfasader er uvisst. Kanskje samtidig som det ble påbygget en etasje? Var dette samtidig som funkisbygget ble oppført. Vi skulle ønske vi hadde byggesakspapirene. Bildet viser båter i opplag, og også en del eldre bebyggelse langs elva.

Eldre bebyggelse langs elva trigget oss til ta med denne tegningen fra 1882, utført av Carl Fredrik Diriks – Fyrdiriks – kjent for sine mange Kristianiategninger. Murgården bak må være nr. 5, dermed kan vi gjette byggeår for denne. Den har ikke fått arker ennå. Tegningen har tittelen “Gamle huse langs Akerselven” og sto på trykk i Skillings-magazin.

Endelig, et foto av Elvegata 22 og 24. Vi måtte lete litt etter det. 22 og 24 er blant de få adressene som lå på gatens østre side, langs Akerselvas bredd. Her holdt Kommunens fiskesentral til (merk pipene!) og også Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken, og det var varmestue her, for menn og kvinner. Bildet er tatt mellom 1916 og 1920. I 1939 ble de rivemeldt. Tomten ble ikke bebygget på nytt.

Kristiania kommunale fiskematkjøkken 1937. Bak har Lilletorget 1 kommet opp, et godt referansepunkt.

Vi beveger oss videre oppover Elvegata. Her er nr.21 fotografert av Byantikvaren ukjent år. Vi ser nr.15 i bakgrunnen. Her holdt i 1955 en isenkramforretning til og i oppover i etasjene bodde bl.a. en enkefru, en mekaniker og en platearbeider. I mellombygningen var det bokbinderi.

Dette bildet av Elvegata 21 er tatt i 1963, samme år som huset ble revet. Nå nærmer vi oss virkelig Lilletorget, nr.1 er like der borte ved gatens slutt.

Elvegata 21, med bakbygninger 1963.

I 1921 fotograferte Caroline Colditz på Vaterland. Dette er Elvegata 23. Nr. 23, 25 og 27 lå der Lilletorget 1 ligger i dag, altså som en forlengelse av Elvegata, men mot torget. Gårdene ble revet i ca.1934, for å oppføre den moderne funkisgården. Caroline Colditz var fotograf, med atelier i Munkedamsveien. Der drev hun i flere tiår, fram til sin død i 1924.

Elvegata 23 og 25. Av fasadeskiltingen kan vi lese om de ulike virksomhetene.

Bakfasaden i Elvegata 25 1921. “Indkjøb af Huder – Skinn”

Elvegata 27 1921. Takket være Caroline Colditz er disse bygningene dokumentert. Vi har ikke funnet andre fotografier av denne husrekkens fasader. For Byantikvaren er oversikt over murgårdsbebyggelsen av særlig viktighet, og takket være dette bildet vet vi at det lå en murgård på Lilletorget. Vi kan også si nøyaktig hvor, for bak skimter vi en flik av fasaden på Vaterland skole.

Elvegata sett sørover mot Tollboden ca.1935.Til høyre står fortsatt nr.23 og 25, på venstre hånd har vi nr.32 og 34. Lenger ned, på venstre side av gaten ser vi Fiskematkjøkkenet.

Brann i Elvegata 32 og 34 1899. Heldigvis ble gårdene reddet, men det later til at de ble noe ombygget.

Her ser vi nr. 32 og 34 i 1971. Dette er Byantikvarens dokumentasjonsfoto, tatt før riving. Gårdene har nærmest smeltet sammen, med samme virksomhet i begge, men gården med “Bjarne Grorud” på skiltet er altså nr.32, gården med “motorsykler, Motorhuset” er nr. 34.

Nr.34 sett fra Lilletorget 1971. Legg merke til den spisse gavlen over inngangsdøren. Den blir et godt holdepunkt på kommende fotografier.

Her kan vi kjenne oss igjen. Fotografen har stått i Brugata (1966) og i det fjerne skimter vi Grønland kirke. Murgården er Brugata 24, det lave bygget er Brugata 22, begge revet 1970-72. Nr.22 ble kalt “Brogården” og huset en populær restaurant. Bygget til høyre er Elvegata 34, med gavlen. Mellom disse husene gikk Første Elvegang, den eneste gjenværende av elvegangene. Et reklameskilt på Lilletorget 1 har sneket seg med i høyre billedkant.

Første Elvegang 1966. Brugata 22 (til venstre) og Elvegata 34 (til høyre).

Første Elvegang 1971. Deler av Elvegata 34 er revet, men Brugata 22 og 24 står. Vi ser rett på Lilletorget 1.

Fotografen har snudd seg mot bakfasaden på Elvegat 32 og 34, 1971. Byantikvaren tok disse tre bildene like før riving.

Elvegata 32 og 34 1971.

Dette bildet er udatert, men det er også tatt av Byantikvaren, ved Elvegata 34 og 32. Her var det da kolonial og ikke motorrekvisita som ble solgt. Vi vet at Olaus Hansen drev kolonial i 1934 i 1935, så kanskje er bildet fra 1930-tallet. Det har vært svært mange ulike virksomheter i gårdene opp gjennom tidene, bl.a. Laks- og viltsentralen, teppeutsalg, papirindustri, radioreparasjon, leketøysforretning, gullsmed, kjøttforretning, konfeksjonsfabrikk, bånd- og lissefabrikk, avholdskafé, fruktimport og syatelier.

Salgbodene i Første Elvegang, som i adressebok for Oslo 1935 blir kalt Elvegangen. Bildet er tatt i 1938. Vi ser Toralf Berg, O. Halden og Karl J. Skau, disse drev hver sin marsjandiseforretning, butikker som solgte alt mulig. Møbelbutikken ble som vi ser drevet av K. E. Johansen. Nabogården er Brugata 24. Fasadene på bildet lå mot Vognmannsgata, på baksiden, inne i smuget som vi så på tidligere bilder, lå bl.a. en avfallsforretning, et radiatorverksted og en metallforretning.

Brugata, Lilletorget og Elvegata 34 i 1967.

Lilletorget 1 1970. Lilletorget var opprinnelig en utvidelse av den nordlige enden av Elvegata og ble til ut på 1800-tallet kalt «Vaterlands Torv». Etter en brann 1867 ble torget utvidet mot Brugata; navnet ble vedtatt 1872, da torget også ble brolagt. På torget var det en Narvesen-kiosk. Lilletorget hadde ikke det beste rykte; det var lenge et yndet møtested for «klokkebyttere» (Kilde: Oslo Byleksikon).

Vi husker den eldre husfasaden med Elvegata 23, 25 og 27, som lå der Lilletorget 1 i dag står. Det ble oppført 1934 og er tegnet av  Fin Wollebæk og Haakon Skraastad. Dagens nye fasade i «rustne» cortenplater  er fra 1983 (ark. Alf Bastiansen Arkitektkontor A/S). Oslo Gårdkalender beskrev bygget slik da det var nytt: 1.etasje inneholder butikker, ellers er det i alle etasjer lokaler for kontorer, verkstedet og industri. Bygningen er av jernbetong. Fasadene er pusset. Sentralvarmeanlegg og søppelnedkast. 2 personheiser og 2 vareheiser. I bygningen er det 3 leiligheter: 1 på 2 rom og kjøkken, 2 på 1 rom og kjøkken”.

Denne moderne gården var en stor kontrast til omkringliggende bebyggelse. Til venstre i bildet ser vi Elvegata 34, til høyre skimter en av Vaterland skole bygninger.

Elvegata sett fra Brugata 1970. Rivingen av Brugata 24 er i gang i høyre billedkant. Vi ser at Elvegata 32 står igjen litt lenger bort. Lengst bort, midt i bildet, ser vi det som må være Jernbanegata 19. Denne gården ble stående igjen alene lenger enn alle andre i gaten, uten at vi har klart å finne ut hvorfor. Dere kan lese mer i posten/albumet om Jernbanegata. Vi vet at i 1975, da Postgirobygget var reist, sto gården der fremdeles, inneklemt mellom høyhus og jernbanespor.

Et siste bildet fra Elvegata, i alle fall har fotografen stått i Elvegata, i 1950. Dette blir således utsikt fra Elvegata. Husrekken Grønland 4, 6, 8, 10, 12 og videre bortover er godt synlige. Alle disse husene står fremdeles i dag. Murgården helt til venstre, Brugata 2, er revet. Her går i dag en motorveibro, Grønland t-bane ligger på plassen, sammen med husene i Smalgangen og Grønlands torg. Stillheten vi ser på bildet, er ikke tilstede lenger. Men heldigvis er noen av trebåtene tilbake.

Byantikvarens kundemottak har siste åpningsdag onsdag 18.12. Det er da åpent til kl.11.30. Telefontid 18.12 fra 11.30-15.00 er altså STENGT.

Kundemottaket er STENGT torsdag 19.12.

Første åpningsdag i kundemottaket over nyttår er tirsdag 7.1.

Resepsjon og arkiv er stengt hele romjulen. Vi stenger onsdag 18.12 kl.12.00 og åpner igjen torsdag 2.1.

Byantikvaren ønsker GOD JUL:)

Byantikvaren tar nå juleferie. Resepsjon, arkiv og publikumsmottak er stengt til over nyttår (se egen post med detaljer). Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

                                          Byantikvaren fant et helårs juletre nede i Brenneriveien. Foto: Pia Strømstad

Tidsskriftet Kulturarven utgis av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Stiftelsen “bidreg til verdiskaping – Kulturminner som blir brukte aktivt, skapar tilhøyrigheit og identitet ”  og er bl.a. initiativtaker til en rekke publikumsrettede aktiviteter landet rundt.

I julenummeret av Kulturarven intervjues byantikvar Janne Wilberg blant annet om byutvikling sett med byantikvarens øyne. Les mer her:

Den røde dame – portrettintervju i Kulturarven

Vi tyvstarter litt før morgendagen, da starter vår rundtur i gamle Vaterland for alvor. Her ser dere flyfoto fra 1956, med gatenavn. Skolebygningene (S) og Vaterland småkirke (K) er markert, i tillegg til Oslo slaktehus, som var en ruvende bygning alle kjente til. Vi kommer tilbake til den etterhvert.

Noen gater finnes fremdeles: Stenersgata og Lybekkergata, og også gatene som omkranset Vaterland – Storgata, Nygata, Brugata, og også Grønlands torg og Schweigaards gate. På bildet under ser vi hvordan strøket er totalt forandret. De gamle gatenavnene er lagt oppå flyfoto fra 2019.

Vi ser Oslo Spektrum midt i bildet som et godt holdepunkt, samt Oslo S der Jernbanegata engang gikk. Elva er lagt i rør ved Grønlands torg. Mellom Stenersgata og Karl XIIs gate ligger i dag kjøpesenteret Oslo City. Den blå, avlange bygningen ved Vognmannsgata er Oslo Plaza. Nybygg og en stor veiutbygging har endret Vaterland totalt, men navnet lever videre gjennom Vaterlands bru – mellom Grønland og Brugata, Vaterlandstunellen, som i er en del av Ring 1, og Vaterlandsparken, der det en gang sto både murgårder og bondehandelsgårder fra 1700-tallet.

Vi kommer til å poste flere flyfoto underveis, som gjør det lettere å orientere seg når vi beveger oss i de forsvunne gatene. Vi starter i morgen, med Jernbanegata.

Med det eneste bildet vi har funnet som viser begge skolebygningene samtidig, innleder vi vår post om Vaterland skole. Den ble bygget som folkeskole, og selv om bygningene ble tatt i bruk av andre skoler etterhvert, holder vi oss til betegnelsen “Vaterland skole”, for enkelhets skyld. De andre skolevirksomhetene kommer vi til etterhvert, da selvsagt under deres riktige navn. Bildet over er tatt i 1962 (Ukjent/Oslo Museum). Vi ser funkisgården Lilletorget 1 til høyre, så den inneklemte murgården i Karl XIIs gate 27 og de to skolebygningene til venstre. Den prangende jugendbygningen midt i bildet er folkeskolens nybygg fra 1913, mens den opprinnelige skolebygningen fra 1873 ligger litt mer unnselig på venstresiden. Mellom dem gikk Sukkehusgata.

Kartet under er fra slutten av 1930-tallet.  Folkeskolen er nedlagt og den eldste bygningen har blitt Fortsettelsesskole for gutter, den nyeste Elementærteknisk skole. Vi ser skolen midt på kartutsnittet, med den grønne parken i mellom. På tomten i Stenersgata 11, den eldste bygningen, ser vi også gymnastikksalen og vaktmesterboligen.

Flyfoto fra 1956 og 2019 hjelper oss å orientere oss. I dag finnes det nemlig ikke spor av skolebygningene. De ble revet i 1971, og i dag står Oslo Spektrum der skolen sto.

Men hvorfor heter det Sukkerhusgata? Vi må starte fra begynnelsen.

Igjen er fotograf Caroline Colditz en unik kilde. I 1903 tok hun det eneste bildet vi har greid å oppdrive av det såkalte “Sukkerhuset”, et sukkerraffineri som lå på den senere skoletomten til det nyeste bygget. Dermed fikk også gaten sitt navn.

I andre halvdel av 1800-tallet ble det planlagt ny folkeskole i Vaterland. Den opprinnelige Vaterland skole var en en fattig- og almueskole som ble opprettet 1806 og nedlagt 1861 da Nordre skole, senere Møllergata skole, ble tatt i bruk.

Vaterland var som vi har fortalt tidligere en litt sliten bydel. Oslo Byleksikon skriver:
“Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål”.  Barnetallene var høye, og arkitekt Henrik Thrap-Meyer tegnet en ny folkeskolebygning, som sto ferdig i 1873, etter tidens nye kaserneprinsipp – midtkorridor med klasseværelser på begge sider. Bildet over er tatt i 1910. Vi ser at skolen har to innganger – en for gutter og en for piker. Thrap-Meyer sto bak flere skolebygg i Oslo, bl.a. Ruseløkka og Aars & Voss, begge revet i dag.

Vaterlands tekniske aftenskole ble opprettet 1876, og fikk også plass i bygningen.

Denne tegningen fra rundt 1912 viser situasjonsplanen på tomten til den eldste skolebygningen. Sukkerhusgaten til høyre, like utenfor kartutsnittet.

Vi er ikke sikre på om skolen 1912-14, samtidig som det nye skolebygget ble oppført, fikk ny gymnastikksal, eller om den gamle ble endret, men i alle fall har vi funnet disse tegningene, signert Henry Bucher. Han var en aktiv arkitekt i hele landet, og hadde bl.a. tegnet turnhallen i St.Olavs gate. Av plantegningene ser vi at gymnastikksalen hadde lekesal og garderober i 1.etasje, og turnsal og galleri i 2.etasje.

Så, i 1912 begynte man å arbeide på tomten der folkeskolens nybygg skulle reise seg. Sukkerhuset var revet. Barnetallene fortsatte å stige. I 1910 hadde skolen ca. 1500 elever. Det var behov for mer plass.

Arkitekt Hans Jacob Sparre har signert tegningene av det vakre jugendsbygget, med mange fine detaljer i fasadene. Man hadde gått bort fra kaserneprinsippet. Det nye skolebygget hadde to innganger, en på hver kortside, med trapprom opp til klasserommene, som lå i bygningens kjerne. På loftet var det tegnesaler med overlys.

Sparre var en arkitekt som hadde erfaring med monumentale bygg, han hadde tegnet justisbygningen i Oslo, som sto ferdig i 1903. Han var kjent for god rommelighet i sine bygg, og kvalitet og variasjon i materialbruk. Det ble også sagt om Sparre at han hadde en sikker smak og stilfølelse. Dessverre har vi har ingen opplysninger om eller fotografier av interiørene i skolebygningen. Den ble oppført i en tidsperiode da det ikke ble spart på noe, det kan vi f.eks. se på Hersleb og Sagene skole (det nyeste bygget) og vi kan bare forestille oss at også Vaterlands nybygg ble flott. Om ikke så flott som justisbygget, tar vi med en beskrivelse derfra likevel: “Fasadene er velproporsjonerte med 1. etasje i grovt tilhugd kvader i granitt. Annen etasje er forblendet med rød teglstein. Gesimser, vindusomramninger og dekorative detaljer er i granitt. Innvendig er hovedtrappen i lys stein med balustrade i sort marmor med hvite årer. Rettssalene er innredet i eik”.

Det fine gjerdet langs Stenersgata. Men denne tegningen er signert Henry Bucher? Hva har skjedd? I følge våre opplysninger ble prosjektet etterhvert overtatt av Bucher. Vi vet at Sparre var bygningssjef i Oslo 1912-28. Dermed hadde han ansvar for slike store, kommunale prosjekter. Muligens delegerte han etterhvert noen prosjekter videre, hvis arbeidsmengden ble for stor.

I 1913 sto nybygget ferdig. Vaterlands folkeskole sto rustet til å ta i mot strøkets barn. Om man ikke befant seg i byens beste område, var kommunen seg sitt ansvar bevisst. Barna, og byens innbyggere forøvrig, skulle eksponeres for vakre omgivelser. Dermed ble den fine parken anlagt mot Sukkerhusgata.

Vi legger merke til at tegningens påskrift lyder “Kristiania Stadsarkitektkontor” og er datert så tidlig som 1911.

Her ser vi nybyggets planløsning. Det var åtte klasserom i hver etasje.

Den tekniske aftenskolen flyttet over fra gamlebygget til nybyggets kjeller. Her var det verksted for boktrykkere og opplæringsrom for elektrikere og rørleggere.

Vaterland skoles kanskje mest kjente lærer var Tilla Valstad. Hun arbeidet ved skolen fra 1898 til 1920 og bildet over viser en av hennes gutteklasser i perioden (ukjent/Akershusbasen). Tilla Valstad hadde i 1893 giftet seg med læreren Otto Valstad. På den tiden var det vanlig at kvinner sluttet å jobbe når de giftet seg, men Tilla Valstad ville ikke høre snakk om dette. Hun nektet å bøye seg for konvensjonen, hun fortsatte å arbeide, så hun kunne forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, og ble dermed Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.

Tilla og Otto Valstad var radikale, de tilhørte den såkalte Askerkretsen, et kunstnermiljø som inkluderte bl.a. Arne og Hulda Garborg, Oskar Braaten og Johan Bojer. Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte imidlertid til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. Den ble overtatt av Oslo Sanitetsforening i 1922, men Tilla Valstad fortsatte som lærer der i mange år etterpå. I dag heter den Brusetkollen barnevernssenter.

Tilla Valstad skrev i sin levetid en mengde artikler i aviser og tidsskrifter og også boken “Et år i Vaterland” der hun skildrer bydelen. Boken er tilgjengelig på biblioteket.

Lekende skolegutter på besøk i Tilla Valstads hage. Tilla ba ofte elevene hjem til seg. (Otto Valstad/Akershusbasen).

Takket være dette bildet, kjenner vi også navnet på en annen lærerinne ved skolen; Dagny Solberg. Her med sin jenteklasse i 1926. Vi legger merke til at den korte hårmoten er på vei inn, mens noen fortsatt har sine lange fletter.

Lekeplassen ved skolen var selvsagt populær. Det ser ikke ut til at alle disse barna er lekekledd, de har nok pyntet seg for fotografen. Året er 1925.

I 1925 var også skolens gymsal i bruk som postkontor. Vi vet dessverre ikke hvorfor, men bildet gir oss en liten flik av interiør (ukjent/Norges Postmuseum).

I 1932 ble folkeskolen på Vaterland nedlagt. Folketallet i bydelen gikk nedover, og barna i strøket fikk plass bl.a. på Møllergata skole. Bygningene ble overtatt av Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole. Her kunne gutter lære ulike håndverk og få et yrke, både på dag- og kveldstid. Tilbudet var viktig, og det ble populært, men man merket at det var vanskelig for elevene på kveldsskolen å yte maksimalt, da de allerede hadde en lang arbeidsdag bak seg. Postkortet over viser skolen slik den så ut på denne tiden, kortet er fra 1935.

Lekeplassen ble opprettholdt, selv om folkeskolen ble nedlagt. Dette bildet er tatt i juni 1938.

Et bilde som viser litt mer av skolen med omgivelser. Stenersgata går til høyre, og vi ser Brugata i enden. Lilletorget 1 rett bak skolen. På sokkelen står bysten av Ólafía Jóhannsdóttir, som viet sitt liv til å hjelpe de mest vanskeligstilte i Oslos slumkvarter ved Vaterlands bru tidlige på 1900-tallet. Hun etablerte et herberge for fattige, prostituerte og alkoholikere og tilbød bad, mat og en ren seng å sove i. Hun beskrev også disses skjebner i boken “De ulykkelige”, som vekket internasjonal oppsikt. Bysten ble reist i 1930 og i dag står den i Vaterlandsparken.

Ca. 1952. Den daværende Oslo Elementærtekniske skole sett fra Rødfyllgata mot Karl XIIs gate.

1964. Her ser vi ned mot Rødfyllgata. Murgården hadde adresse Karl XIIs gate 30.

Den eldste skolebygningen fotografert 1966. Ved siden av ser vi Karl XIIs gate 15.

Etterhvert ble både Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole lagt ned i sin daværende form og undervisningen ble overtatt av yrkesskolene. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet for når skolene flyttet ut fra Vaterland, men på midten av 1960-tallet sto begge skolene tomme. I påsken 1969 inntok ungdomsaksjonen “Et sted å være” gamle Vaterland skole. Dette var ikke en okkupasjon, som det står å lese noen steder, initiativtagerne hadde på lovlig vis fått nøklene utdelt av politikerne i Rådhuset, som ønsket å støtte aksjonen. Den kom i stand som en protest mot messen “Teenage Fair”, som skulle arrangeres i messehallen på Sjølyst. Denne var kommersiell og rettet mot ungdom, med store aktører som bl.a. Coca Cola. Aksjonistene på Et sted å være ønsket å tilby ungdom noe annet enn kjøpepress og kommersiell virksomhet og flyttet inn på skolen i noen hektiske uker, med bl.a. musikk, teater, debatt, kunst, arkitektur, seksualopplysning og sosialt samvære.

Disse ildene fra aksjonen viser ungdom og også unge voksne under Et sted å være. Mange kjente aktører var innom, bl.a. Arne Nordheim, og mange startet sitt engasjerte voksenliv her, bl.a. Erling Borgen og Mads Gilbert. At det ble informert om seksualitet og abort, samt delt ut kondomer, ble det mye oppstyr rundt. Aksjonen fikk i det hele tatt mye presseomtale og “alle” var innom for å se hva ungdommene på Vaterland hadde fått i stand. De lyktes også med det som var et av deres store mål – “Teenage fair” på Sjølyst ble avlyst.

Likevel, det kanskje viktigste som skjedde på Et sted å være, var “Aksjon Inneligger”. Under ukene hovedaksjonen varte, tok man inn noen av byens uteliggere, og lot dem få tak over hodet, og etter at denne var over, fortsatt Aksjon Inneligger, i hele den ene skolebygningen, helt til 1971. Her fikk mange et sted å oppholde seg, en dusj, et måltid mat og en bedre tilværelse. Mange var tidligere krigsseilere, men alkoholiserte, og slet med ettervirkninger av opplevelsene fra krigen. Politikeren Kristen Nygård var blant ildsjelene i Aksjon Inneligger og det ble bevilget penger til virksomheten. Det ble også donert mat og tepper fra firmaer og butikker i strøket. De unge som frivillig jobbet med Aksjon Inneligger ble svært berørt av det de opplevde. Mange gikk videre i yrkeslivet med arbeid i sosialtjenesten. De forteller at de ikke glemte det de opplevde på Vaterland. I undertegnedes masteroppgave om Et sted å være kan man lese mer om aksjonen. Den ligger tilgjengelig på Universitetet i Oslos nettsider: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24290?show=full

Scanpix har mange bilder fra aksjonen: https://scanpix.no/spWebApp/search.action?search.searchString=vaterland%20skole&search.mainGroup=editorial

Vaterland var på 50- og 60-tallet planlagt sanert, men man ble ikke enig om hva som skulle bygges. Dette forslaget er fra 1951, signert arkitekt Johan Ellefsen. Det var også planlagt et kjempebygg med kontorer, kino og kjøpesenter. Arkitektgruppen på Et sted å være arbeidet for at den nye bebyggelsen skulle bli lavere og mer menneskelig, og lyktes også i å stoppe det nevnte kjøpesenterprosjektet. Nå ble det kjøpesenter likevel, om enn noe senere.

Ca.1970. Her sang bydelen Vaterland på siste verset. Vi ser skolebygget fra 1913 øverst i høyre billedkant. Lilletorget 1 midt i mot, elva renner midt i bildet, og Brugata 24 med sin karakteristiske gavlvegg står ennå. Vaterlands bru til høyre, foran Brugata 19. Bebyggelsen i Karl XIIs gate og Vognmannsgata har stort sett forsvunnet og blitt til parkeringsplass.

23.2.1971 rykket Byantikvaren ut til Stenersgata 11 for å fotografere Vaterland folkeskoles eldste bygning, som var rivningsklar. Kildene oppgir ulike opplysninger om når bygningene ble revet, men i følge vårt arkiv er det februar 1971 som gjelder for denne. Det står også skrevet at en av bygningene brant før riving, men vi vet dessverre ikke hvilken av dem. Et sted å være og Aksjon Inneligger holdt til i sin bygning til den ble revet, men det hersker også noe usikkerhet rundt hvilken av bygningene det var.

23.2.1971. Lukket og låst.

Flyfoto fra 1971. Gamlebygget er revet, men nybygget står, øverst i bildet. All bebyggelse rundt Vognmannsgata og Karl XIIs gate er borte, og Schweigaardsgate er utvidet. Hotell Viking, nå The Hub, til venstre.

14.10.1971 var det like før også for nybygget fra 1913. Byantikvaren sørget igjen for dokumentasjon. Sukkehusgata i forgrunnen. Vi ser at parkanlegget foran bygningen har blitt parkingsplass.

Dette bildet er tatt fra skolegården. Et trist syn.

Det eneste nærbildet vi har funnet av det flotte inngangspartiet. Godt Byantikvaren kjente sin besøkelsestid. Vi ser at bygningen hadde adresse Stenersgata 15.

Svanesang i det klare høstværet for Vaterland skole. En flott jugendbygning det virkelig var synd at vi mistet!

I dag er det ikke så lett å ta bilder som er gjenkjennelige, men noen montasjer har vi forsøkt oss på.

Oslo Spektrum har tatt den gamle skolens plass. Lilletorget 1 fikk platebelagte fasader på 1980-tallet.

Stenersgata i dag. Murgården i enden holder stand.

Og faktisk er disse bildene tatt omtrent på samme sted. Det er andre tider.

Karl XIIs gate var en av hovedgatene i Vaterland. Oslo Byleksikon skriver: “Tidligere gate i Vaterland, fra Nygata til Lilletorget. Ble opprinnelig kalt Store Vognmandsgade; oppkalt 1874 etter den svenske kongen Karl 12 (1682–1718), som under beleiringen av Akershus1716 bodde i et hus på hjørnet av denne gaten og Rødfyllgata. Bebyggelsen ble revet og gateløpet bortregulert ved saneringen av Vaterland i 1960-årene. Sonja Henies plass og Oslo Spektrum er omtrent der denne gaten var i tidligere tider. Karl XIIs gate hadde rundt forrige århundreskifte en rekke bevertningssteder og ble regnet som et tvilsomt strøk.”

Bildet over er tatt i 1960. Traktorhuset på hjørnet gjør det lett å orientere seg. Det er bevart i dag, innebygget i Oslo City. Til venstre for Traktorhuset, der den gamle bygården står, er i dag inngangen til kjøpesenteret, om enn noe tilbaketrukket, og nedgangen til Jernbanetorget t-banestasjon. Karl XIIs gate går inn til høyre, der vi ser bindingsverkshuset står. Traktorhuset ble forøvrig byggemeldt i 1955, og er tegnet av arkitektene Erling Viksjø, kjent for Regjeringskvartalet, og Kjell Castberg Voss. Det hadde adresse Nygata 12.

Begynnelsen på Karl XIIs gate i 1931. Den lave bygningen med pipen sto der hvor Traktorhuset i dag står.

Karl XIIs gate 1 fotografert av Byantikvaren. Dessverre er bildet udatert. Videre bortover gaten nr. 3 og 5. I 1935 var det melkebutikk i nr.1 “Matgubben melkeforretning”, og fremdeles i 1955, under samme navn. Vi ser skilting for “Matgubben”. I tillegg var det mange andre virksomheter: Fruktforretning, sportsforretning, skinn- og skotøy i 2.etg. (1935). I 1955 holdt de fleste av virksomhetene fortsatt stand.

Bakgården i Karl XIIs gate 1, også tatt av Byantikvaren. Alt skrotet kan tyde på at riving er nært forestående. Fotografiet er datert 1956, men det er usikkert om det er tatt samtidig med det første bildet. De er nemlig arkivert med en annen håndskrift, og printet på et annet fotopapir. Nummereringen samsvarer heller ikke.

To bilder til fra bakgården i Karl XIIs gate 1, 1956.

Karl XIIs gate 3. Nok et udatert foto fra Byantikvaren. Vi har ikke mange bygningsopplysninger fra Plan- og bygningsetatens arkiv hva gjelder hus i Karl XIIs gate, med unntak av rivemeldinger. Nr. 3 ble delvis rivemeldt i 1962.

I 1935 var det kortevareforretning i 1.etg i bygningen. Det var også leiligheter her, bebodd av bl.a. en sjåfør, en malerarbeider, et postbud og en gravør. I 1955 var kortevareforretningen byttet ut med “K. A. Jørgensen  Fyrverkeri”. I bakbygningen holdt Finstad Lithotrykk til.

Forbygningen er revet og Traktorhuset ser ut til å være under oppføring. En byggebrakke er satt opp på tomten. Bildet er datert 1967, men vi er usikre på om dette stemmer, da Traktorhuset jo ble oppført i 1955-56.

I 1969 tok Byantikvaren disse bildene i bakgården, samme år som resten av gården ble rivemeldt. Det ser ut til å være like før. Tidlig på 1970-tallet sto det et midlertidig gatekjøkken på tomten. Vi ser Traktorhuset rett bak.

Karl XIIs gate 4, på hjørnet Persgangen 1961. Videre nr. 6, 8, 10 og 12. Nr.4 lå vis-a-vis Traktorhuset, vi ser skiltet med “Bank”, og plenen som var anlagt rundt 1.etasje.

Påskriften på dette bildet, tatt av Byantikvaren 1961, er Karl XIIs gate 10. Denne fasaden lå imidlertid mot Vognmannsgate. På bildet av gateløpet ser vi at adressen kun hadde en port mot Karl XIIs gate. Murbygningen er Karl XIIs gate 12.

I september 1960 tok Byantikvaren disse bildene av Karl XIIs gate 5. Vi skulle jo ønske at fotografen hadde fått med hele bygningen på et av dem… Men er det Karl XIIs gate 5. Det ligner på nr.12.

Dette bildet, tatt i 1955, er også beskrevet som Karl XIIs gate 12 (den høye murbygningen midt i gaten). Det stemmer godt med nr.10 og nr.6 ved siden av. Bildet er uansett stemningsskapende, og gir et innblikk i et Oslo i endring – hest og bil side om side.

Et bilde av det eldre bygget på tomten ca.1900. Dette er altså blitt revet, for oppførelse av teglbygningen. Vi vet dessverre ikke når. Olaf Martin Peder Væring var en dyktig fotograf, som tok bilder av meget høy kvalitet, både hva gjelder motivet og det tekniske, rundt i Oslo tidlig på 1900-tallet. Svært verdifull dokumentasjon.

Vi krysser gaten igjen, til husrekken 3, 5, 7 og 9. Nærmeste nabo til nr.5 var nr.7. Nok et udatert foto fra Byantikvarens fotoarkiv.  “Bildeler AS”, Dehle & Co kolonial en gros” og “Ole E Lie’s efterfølger AS fetevarer” holdt til i nr.7 i 1935. I leilighetene bodde bl.a. en destilatør, en vinduspusser og flere frøkner. I mellombygningen var det lager, engrosforretning og forniklingsanstalt, og i bakbygningen “Brødrene Brekke frukt engros”. I 1955 holdt Bildeler og Ole Lie stand, mens Trygg Transport og Wilhelmsens gummiservice hadde kommet til.

Karl XIIs gate nr.7 og 9 (vestre gård). igjen er Traktorhuset en god pekepinn på hvor vi befinner oss. Hotell Viking (nå The Hub) helt ute i venstre billedkant. Bildet er tatt 11.november 1970. Vi ser at Karl XIIs gate 1, 3 og 5 er revet.

Karl XIIs gate 9 (østre gård), nr.11 og nr.13. Bildet er ikke datert, men utfra papirkvalitet og notater på arkiveringen, gjetter vi på at det er tatt samtidig med bildet av Karl XIIs gate 1.

I nr.9 fant vi i 1955 Andersen & Karlsen AS skotøyartikler, og Johan Hafsten solgte brukte ovner. I nr.11 lå Eureka teknokjemisk fabrikk.

Den samme husrekken 7.oktober 1968. Her kan vi nok trygt anta at Byantikvaren har rykket ut for å fotografere, før gravemaskinene rykket inn.

Karl XIIs gate 13 besto av begge gårdene – både den som er kuttet til venstre, og gården midt i bildet. Denne ble ifølge Byantikvarens arkiv kalt vestre gård. Foto udatert. østre og vestre gård. Fotoet er dessverre udatert. Nr.13 huset i 1935 Metal AS avfallsartikler. De holdt til der også i 1955, kanskje helt til huset ble revet?

Karl XIIs gate 13, like før riving, 9.11.1966. Foto: Byantikvaren.

Her ser vi Vaterland skole. Vi velger å kalle den det i denne posten for enkelhets skyld, her er dessuten ikke bildet datert, og vi vet ikke hvilken virksomhet bygningen huset på dette tidspunktet. Murgården er Karl XIIs gate 15.

Karl XIIs gate 15 fra en annen vinkel. Bildet er tatt på hjørnet av Sukkehusgata, som gikk mellom de to skolebygningene, og vi ser at nr.15 var nærmeste nabo til den eldste av dem. Bildet er tatt 12.5.1970, ikke lenge før begge bygningene forsvant. Rivemeldingen for nr.15 ble sendt inn dette året.

Nr.15 ser ut som en typisk murgård, med forretningsvirksomhet i 1.etasje og leiligheter i gården forøvrig, men faktisk var det nesten bare næringsvirksomhet her. I 1935 finner vi både isenkramforretning, kolonial og skotøyutsalg i 1.etg. Oslo Korkfabrikk holdt til i 2.etg, sammen med Hanssen Lærvarer. I 1955 var det både jernvare, bokbinderi, apparatfabrikk, frukt engro og trykkeri i gården.

Et morsomt bilde fra bakgården i nr.15. Billedinformajsonen forteller at det foregår en auksjon. Året er ca 1915.

Over gaten for Karl XIIs gate 15, lå husrekken med nr.28 (nærmest), 26, 24, 22, 20, 18 og 16. Nr. 16 ser vi på hjørnet vis a vis gavlen på nr. 14. Mellom de to gikk Tomtestredet ned. Dette bildet er tatt så tidlig som ca.1900, men gaten forble ganske uforandret, helt fram til rivingen startet.

Samme husrekke på et udatert bilde i Byantikvarens arkiv. Karl XIIs 20, med R. Reinertsens kortevarebutikk midt i bildet. I 1955 er dette den eneste virksomheten som er listet opp i adresseboken for Oslo i nr.20. I 1935 var det i tillegg en skjortefabrikk i 3.etg.

Bildene av nr.24 er heller ikke datert. Bygningen ble rivemeldt 1961, så bildene under er i alle fall tatt da. I 1935 holdt Solid Transport til her, i tillegg til en skomaker og et snekkerverksted.

Gatemotiv fra hjørnet Sukkehusgaten. Vi ser Kjøttsentralen i nr.30 og det lille trehuset nr.28 midt i mot. Foto 1936.

Også i 1936, Karl XIIs gate 28. Det foreligger mange bilder fra bakgården, vi viser dem her for å gi et innblikk i tidligere tiders bomiljøer.  De er tatt i 1924, hvis ikke annet er angitt.

I 1935 var det fullt i gården – 10 personer bodde i forbygningen, 14 i bakbygningen. I 1955 hadde alle flyttet ut, den eneste virksomheten var Hafsten & Co avfallsforretning.

1936

1936

I parken foran Vaterland skoles nybygg, rett over gaten for nr.30, lå engang Karl XIIs gate 25. Caroline Colditz tok dette bildet i 1903, fra bakgården. Vi vet dermed at nr.25 var et lavt trehus, lignende nr. 24 og 28.

Den inneklemte murgården mellom Vaterland skole og Lilletorget 1 hadde adresse Karl XIIs gate 27. Den hadde en spennende historie. Wikipedia skriver: “Denne gården var kjent som “Abelone-gården”, jfr. drapssaken Abelone-saken, en kriminalsak som vakte stor oppsikt i Christiania i 1893.

På denne tiden var Vaterland ennå sentrum for bondehandelen, med skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri. En velstående og respektert bonde skjøt og drepte innehaveren av et serveringssted, men ble frikjent da retten godtok hans påstand om selvforsvar. Under rettssaken kom det frem at serveringsstedet langt på vei fungerte som en bordell der kundene risikerte å bli ranet, og drapsofferets enke, med fornavnet Abelone, kom nærmest til å fremstå som den skyldige. Avsløringene vakte stor oppsikt, og førte til offentlig uro og demonstrasjoner. I etterkant av saken satte myndighetene igang tiltak for å komme prostitusjonen og bondefangeriet til livs.”

Norsk Industrimuseum skriver mer inngående om Abelone som person:

Tvers over gaten for skolen og nr.27, lå murgårdene Karl XIIs gate 30 og 32. Over et bilde av nr.30, fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Her holdt i 1935 Kjøttsentralen til i 1.etg, samt Martha Olsen melkeforretning. Forøvrig var det leiligheter i gården, der bodde bl.a. en maskinassistent, en snekker, en musiker, en sjømann, en lagermedarbeider og flere enkefruer. Det var også småindustri oppover i etasjene, Hulda konfeksjonsfabrikk og “Billiggutt” Viserguttkontoret, var blant dem.

Her har fotografen stått i Stenersgata og fotografert mot Karl XIIs gate 30, tvers over det som engang var parken mellom skolebygningene. Vi ser en flik av skolens nybygg fra 1914 i venstre billedkant. Karl XIIs gate 15 til høyre. Året er 1966.

Karl XIIs gate 30 klar for riving 1970. Det som ser ut som to murgårder, ser ut til å være samme adresse, når man studerer eldre kart. Kanskje noen har flere opplysninger?

Før murgårdens oppførelse hadde dette mindre huset adresse Karl XIIs gate 30. Bildet er tatt 1890-1900, vi kjenner dessverre ikke den nøyaktige dateringen.

Dette vet vi derimot at er tatt i 1889. Adressen er den samme, Karl XIIs gate 30.

Bakgården i Karl XIIs gate 30, samt noen nabobygg, noen tiår senere. Fotoet er tatt av Byantikvaren men er dessverre udatert. 1960-tall, ettersom en del hus er revet? I venstre billedkant ser vi Vaterland skoles nybygg fra 1914.

Murgården i Karl XIIs gate 32 fotografert i 1966. Videre nr.34 og i som fondmotiv i gaten ligger Elvegaten 34. Karl XIIs gate 30 til høyre i bildet, til venstre en flik av skolen, og branngavlen til Karl XIIs gate 27. I 1955 holdt Tveten Ovensutsalg til i 1.etg, sammen med Bergljot Nerdrum klærhandel, Agnes Sundby delikatesseforretning, August J. Krogh og sønner salmakere, Oslo Salmakerlaug og M Johannessen skomakermester. Videre oppover i gården lå diverse industri, f.eks. en paraplyfabrikk og et metalltrykkeri.

Bakgården i Karl XIIs gate 32 i 1937.

Karl XIIs gate 32 på hjørnet Rødfyllgata, dokumentert av Byantikvaren like før riving. I kontrast til bildet fra 1966 er vinduene i 1.etasje nå spikret igjen, og gårdene forøvrig ser rufsete og sliten ut. Flere vindusdeler mangler også oppover i etasjene.

Siste adresse i gaten er Karl XIIs gate 34. Den besto av to langstrakte, lave bygg. Vi ser her et av dem, nærmest kamera. Videre bortover Karl XIIs gate 32 og 30.

Karl XIIs gate 34, fotografert av Byantikvaren 9.6.1969. Igjen en sliten bygning, med både grafitti og gjenspikrede vinduer.

Til sammenligning ser vi her bygningen sett fra Lilletorget noen tiår tidligere. Bildet er udatert, men vi skimter Lilletorget 1, funkisbygget, helt i høyre billdekant. Kanskje er bildet fra slutten av 30-tallet? I 1935 holdt et firma, Rasmussen & Søn kolonialvarer engros, til her. I 2.etg bodde en grosserer, en kontorsjef, en ingeniørstudent og en ekspeditør. I 1955 var det en fru og en frøken som bodde i leilighetene i 2.etg, i tillegg til Godscentralen AS fraktavdeling. Rasmussen holdt fremdeles til i 1.etg.

Dette samme hjørnet igjen fotografert 1969. Det er siste reis. Elvegata 21 til venstre.

I 1971 så det slik ut på Vaterland. Jernbanetorget midt i bildet, vi ser også Hotell Viking (The Hub) til høyre, og Traktorhuset, der Oslo City i dag ligger ved siden av. Dermed kan vi orientere oss om hvor Karl XIIs gate startet, og kan konstatere at store deler av gaten er borte. Schweigaards gate er opparbeidet og de gamle hustomtene er gjort om til parkeringsplasser. Ettersom den ene av skolebygningene fortsatt står, vet vi at bildet er tatt etter februar, men før oktober. Her ligger både Oslo Spektrum, Oslo Plaza og Galleri Oslo i dag.

I 1986 fikk Byantikvaren en serie fotografier i gave av Sverre Heiberg. Heiberg (1912-1991) var fotograf i Dagbladet, og er kanskje særlig kjent for sine dokumentarfotografier fra Oslo. Han var svært engasjert i bevaringsarbeid og kulturminnevern. Det er imidlertid ikke Heiberg som har tatt bildene Byantikvaren fikk. Fotograf er Victor Johansen, og alle motivene er fra Vaterland på 1960-tallet. Det er mulig de tidligere er publisert, men vi kjenner i så fall ikke til hvor, og vi finner dem heller ikke på Oslobilder, så forhåpentligvis kan de være interessante. De er nummerert, så vi viser dem i rekkefølge. Billedtekstene er tekstene som følger bildene på arkivkortene.

Over: 1. Rødfyllgata 36-38 – H. J. Carlsen skraphandel. sanert august 1960. Bak til høyre: Rødfyllgt.31, sanert okt.1960. Bak til venstre: Rødfyllgt. 27, sanert okt.1960.

2. Rødfyllgata juli 1961. I bakgrunden Holters lysfabrikk.

3. Rødfyllgata 1961. Nr.22-24-30.

5. Rødfyllgaten – revet 1957.

6. Rødfyllgata – revet 1957.

7. Arbeidet med den nye tunnelbanen – april 1961. Huset i bakgrunnen Rødfyllgata 27, revet april/mai 1961.

8. Rødfyllgaten. huset på hjørnet er Karl XIIs gate 32.

9. Karl XIIs gate 1961. Nr.18 – J. B. Røgeberg. Nr. 20 – Reinertsen Kortevarer. Nr. 22, 24, 26 – Joh. Johannson.

10. Tomtegt. og Rødfyllgt. Holters lysfabrikk i bakgrunden.

11. Ilgodsavdelingen. Oslo Østbanestasjon, ødelagt av brann, revet april 1961. Jernbanegaten.

12. Repslagergangen (mot Rødfyllgaten) – revet 1957.

13. Vognmannsgt. – Rødfyllgr. 1961.

14. Jernbanetorget. Okt. 1960.

15. Jernbanetorget, okt. 1960. Vognmannsgata 2-4-6. Vognmannsgt. 9.

16. Vognmannsgata – Tomtestredet – okt.1960. Dette strøket blir rasert 1961-62.

17. Vognmannsgt. – Tomtestredet, okt. 1960. Strøket revet 1961.

18. Trafikkstans i Vognmandsgt juli 1961 – varebilen mistet sitt venstre bakhjul.

19. Vognmannsgt. 6 – revet nov. 1960.

20. Vaterlands kirke under rivningen juli 1960 – Vognmandsgt. 27. Vaterlands mobilstasjon – Elvegaten 32. Laks- og Viltsentralen – Elvegaten 32.

21. Vaterlands kirke under rivning juli 1960 – Vognmandsgt. 27. Det store hus i bakgrunden er industribygget, Lilletorget 1. Til høyre Vidar Vaskeri – Elvegt. 21.

22. Vaterlands kirke under rivning juli 1960 – Vognmandsgt. 25-27. Det store hus i bakgrunden er Lilletorget 1, Industribygget.

23. Vaterlands kirke under rivning juli 1960 – Vognmandsgt. 27. Vaterlands mobilstasjon – Elvegaten 32. Det store hus i bakgrunden er Rødfyllgt. 27.

Mange av gatene i Vaterland startet på Jernbanetorget, så det er naturlig å ta med noen bilder derfra. Mange fotografier finnes allerede i ulike historiske billedbaser på nett, så vi vil gjerne vise noen av bildene vi har funnet i Byantikvarens arkiv. Dette er imidlertid tilhørende Oslo Museum, og gir et godt overblikk over plassen. Jernbanetorget 11 er den store murgården med takopplett midt i bildet, til venstre for den Jernbanetorget 2. Mellom dem gikk Tomtegata inn. Bygget i enden av bildet til høyre er Amerikalinjen, Jernbanetorget 2, som fremdeles står. Det gjør også bygget med tårn helt i høyre billedkant, Jernbanetorget 4. Året er 1951.

Kart fra 1940 som viser situasjonen rundt plassen. Trikken hadde en vendesløyfe på Jernbanetorget. Sporet gikk så inn Vognmannsgata.

Foto fra Byantikvarens arkiv. Her har fotografen kommet ned på plassen. Jernbanetorget 11 med Mølsteds magasin midt i mot. Var det lille huset hvilebod for sporveispersonell? Både trikker og busser hadde holdeplass på Jernbanetorget. Bildet er tatt ca. 1960.

Østbanebygningen rommet i 1955 det meste en jernbanebygning trenger, f.eks. Stasjonsmesterens kontor, Innkvarteringscentralen, Tobakk- og sjokoladekiosk, Norsk Spisevongselskap, Telegramekspedisjonen, Faste Bærere Oslo, Reisegodsoppbevaringen, Hittegodskontor (3.etasje), Jernbanens fiskehall, Østbanestasjonens restaurant og Statsbanenes telefonopplysningskontor.

Jernbanegata 11 15.12.1972, fotografert av Manfred Rode, som jobbet som arkitekt hos Byantikvaren. På dette tidspunktet var store deler av Vaterland forsvunnet, og 1972 var året det ble sendt inn rivemelding også for denne bygningen. Vi antar Rode har tatt bildet som dokumentasjon like før. Vi ser at videre bebyggelse innover i Tomtegata er borte.

I 1955 Var det mange ulike virksomheter i gården: Norsk Hagefrøforhandleres forening, Norsk Slipsindustri, Agrikultur AS hagebruksartikler, Korn- og melengros Landsforeningen, Mølstads Magasin, tannlege John Braadvig, Pauline H. Myhre brukte ting og Fetevaregrossistenes landsforbund. Det var også leiligheter i gården, og her bodde bl.a. to kunstmalere, en av dem kvinne, en kand.jur, en reperatør og en pensjonist.

Jernbanetorget 10, 29.1.1972, også dette like før rivning. Her holdt i 1955 Central Hospits til i 2, 3 og 4 etasje. I 1.etasje hadde Ragnar Halvorsen tobakkforretning.

Østbanen står heldigvis fremdeles. I dag er den fredet. Dette bildet er tatt i august 1976, og vi ser at Postgirobygget og postterminalen har kommet opp i venstre billedkant. Oslo S er imidlertid ikke bygget ennå.

Der Jernbanegata engang gikk. Byggetomten til venstre klargjøres for nye Oslo Sentralstasjon. Foto Byantikvaren, 5.8.1976.

Et lite stykke unna lå en gang et bymiljø som i dag er helt forsvunnet. Arkivkortet er ufullstendig merket, men det ser ut til å være Gunnerus gate. I enden ser vi Doblouggården i Dronningens gate 40 og funkisgården i Skippergata 33.

Med fasade ut mot plassen lå Jernbanetorget 5. Helt ytterst i venstre billedkant ser vi Jernbanetorget 4, som fortsatt står. Hotell Viking i bakgrunnen. Bildet er tatt i vinteren 1963, samme år som deler av bygningen ble revet.

Rivningen av Jernbanetorget 5 1963. Foto: Byantikvaren. Bildet er tatt på hjørnet Gunnerus gate.

I 1966 var tilstanden på tomten slik. Hjørnebygget er borte, mens øvrige deler av Jernbanetorget 5 står fremdeles.

Samme situasjon like før rivning 1973. Foto: Byantikvaren.

Flere bilder av rivning på adressen Jernbanetorget 5, fra 1973. 24.mars tok Byantikvaren en hel serie bilder her, og vi viser her noen av dem.

“Salen vestveggen” er tittelen på dette bildet. I 1955 skriver adressebok for Oslo at en auksjonsforetning holdt til i gården. Drev de her i salen? Men hva var den egentlig bygget som? I 1935 finner vi Norsk Møbellager AS på adressen, men det var i 1.etasje. Salen ser dessuten ikke ut som noe møbellager. Dessverre finnes ingen byggesakspapirer i Plan- og bygningsetatens arkiv. Noen som vet mer?

Mot Biskop Gunnerus gate, før rivningen tok til. Noen som husker Loftbua?

Siste reis.

Vi har også laget noen før- og ettermontasjer fra Jernbanetorget. Noen bilder var ikke så vanskelige å ta, andre var det verre med.

Terrenget er bygget opp, og vi kommer ikke helt ned på flaten der murgårdene engang sto.

Jernbanegaten siste gjenværende flik. Oslo Sentralstasjon har kommet opp.

Biskop Gunnerus gate ligger der fremdeles, mellom Kirkeristen og Schweigaards gate.

Sikkert et kjent bymiljø for mange. Jernbanetorget 4 i venstre billedkant.

Nygata ligger i grenseland mellom Vaterland og sentrum (Oslo Byleksikon definerer Nygata som “sentrum”), men den er verdt å ta med her, da flere av gatehjørnene grenset til gater i gamle Vaterland. Nygata går fra Storgata til Biskop Gunnerus’ gate og het opprinnelig Bukkehornsgaden. Nåværende navn fikk den fra ca.1800. Fra 1986/87 begynte trikken å gå i Nygata. Bildet er tatt i Storgata i 1950. Nygata går inn til venstre, vi ser Storgata 14, den eldste Østbygården, deretter Nygata 2 og 4.

Flyfoto fra ca.1935. Tomten der Hotell Viking senere ble oppført ligger brakk. Bildet er interessant fordi det viser Nygata 3, den store murgården litt opp til høyre i bildet, ved siden av den hvite veggen i Storgata 12. Tomten i Nygata 1 er ikke bebygget på kart fra 1930-tallet. Bygården i nr.3 ble rivemeldt 1966.

Omtrent samme motiv som foregående 1952. Hotell Viking har kommet opp. Vi ser Nygata bak hotellet. Gårdene på hotellets høyreside er Nygata 7 og 9. Den lange gården midt i mot med mørk fasade og hvite vindusomramninger er Stenersgata 1. Den lille naboen på høyre side er Nygata 12.

Gateløpet i Nygata fotografert 1914. Vi ser Nygata 2 og 4.

I Nygata 2 holdt Sønsterud sport til i mange år. Dette bildet er fra 1956.

Interiørbilde fra sportsbutikken 1956.

Fremdeles drev Sønsterud i Nygata 2 i 1971. Her har Byantikvaren fotografert 2.2.1971.

Nygata 2, 2.2.1971. Gården ble ikke rivemeldt før i 1997.

Vis a vis lå Nygata 3. Den ble rivemeldt 1966, og 19.januar samme år tok Byantikvaren dette bildet. På 1930 var det utsalg av ovner og komfyrer her, ved H. J. Hansen jr., en bransje som ser ut til å ha fortsatt opp til rivningsåret. Ole Paus eftf. holdt også til i gården allerede i 1935.

Nygata 4, fotografert av Byantikvaren 2.2.1971. Jøtulutsalget holdt til i bygget i mange tiår, allerede i 1935 var de på plass.

Nygata 2, 4 og 6. Nr.4 er gården i midten. Bildet er tatt i 1989, men ikke mye har endret seg siden de tidligere bildene.

Interiørfoto fra Nygata 4, 1989. Foto: Byantikvaren.

Fra bakgården i Nygata 4 og 4B. Bakbygningen 4B huset i 1935 lager for Jøtul, men også flere leiligheter. Bl.a. bodde en blikkenslager og en skomakersvenn her, i tillegg til flere arbeidere, og flere enslige fruer. Dette bildet er tatt i 1977.

Et eldre bilde av Nygata 6. Det er hentet fra Byantikvarens arkiv, men er dessverre ikke datert. Antagelig er det tatt samtidig med det neste bildet, der vi takket være at funkisgården i Stenersgata har kommet opp, og bilen som står parker, kan si at begge bildene er tatt ca. 1940.

Nygata 6, ca. 1940. Foto: Byantikvaren.

Nygata 6, 1971. Byantikvaren fotograferte hele husrekken dette året. Oslo Bygg AS holdt til i bygningen i mange år. I 2.etasje City Auksjon.

Nygata 6, 1971. Byantikvaren fotograferte hele husrekken dette året. Oslo Bygg AS holdt til i bygningen i mange år. I 2.etasje City Auksjon.

Igjen har Byantikvaren fotografert Nygata 6, denne gangen i 1989. Mange husker sikkert City Sjokkpris, men massevis av billige varer, som holdt til i hele første etasje. Billige øredobber, smågodt og klær var bare noe av utvalget. Vi ser at Oslo City har kommet opp i høyre billedkant.

Nygata 6 1989. Hotell Royal Christianias nybygg har kommet opp på tomten til tidligere Nygata 9, 7, 5 og 3.

City Auksjon 1962. Noen som husker auksjonen?

Et motiv ikke så ulikt dagens bybilde, med unntak av bebyggelsen i Nygata. Bildet er tatt i 1989.

Nygata 9 ca 1940. Her var det i 1935 både maskinforretning (som vi ser på bildet), farvehandel, avholdskafe, bakerforretning, skredderverksted og elektrisk utsalg. I leilighetene bodde bl.a. en drosjeeier og en enkefru. I tillegg holdt Bøhlers Hotel til i gården.

Nygata 12. Bildet er dessverre udatert. Gården til venstre som vi bare ser litt av er Stenersgata 1. Her ligger Oslo City i dag.

Interiører i Nygata 12, fotografert av Byantikvaren like før rivning 1956.

Interiører i Nygata 12, fotografert av Byantikvaren like før rivning 1956.

Nygata 12 ca.1950. Gården nærmest på hjørnet er Vognmannsgata 4.

I 1957 sto Traktorhuset i Nygata 12 ferdig. I dag er dette bygget inkorporert i Oslo City. Bildet er tatt 1960.

Oslo i farger en gang mellom 1975 og 1980. Vi ser City Sjokkpris’ karakteristiske gule fasade midt i mot. Reklame for både Jøtul og Gresvig er velkjent. Den rødlige gården er Stenersgata 1. En hvit Volvo Amazon og en syklist kommer side om side mot oss, i gaten som i dag er forbeholdt kollektivtransport – buss og trikk. Kanskje kan noen tidfeste bildet mer nøyaktig?

I følge Oslo Byleksikon er Stenersgata den eneste gjenværende gaten fra det gamle Vaterland. Stenersgata ble oppkalt 1871 etter kjøpmann Even Stenersen, og går fra Nygata til Lilletorget. En god del av den gamle bebyggelsen er revet, men noen gårder står fremdeles. På østsiden av gaten er alt gammelt borte, her ligger i dag Oslo City og Oslo Spektrum.

Bildet er tatt i 1950. På høyre side ser vi Stenersgata 1, 5, 7 og 9. På venstre hånd Nygata 6 deretter Stenersgata 4 og 8, gavlen på nr.10, samt det lave sidebygget. På hjørnet ligger murgården i nr.16. Rekken videre bortover er 18, 20, 22 og 24.

Stenersgata 1 1955. Bilen er i ferd med å svinge inn Nygata. Det lille bygget til høyre er Nygata 12, og hjørnegården med Dunlop-reklame er Karl XIIs gate 4. Her ligger Oslo City i dag. Hovedinngangen ligger omtrent der porten på Nygata-fasaden sitter, dog noe tilbaketrukket.

I billedteksten på Digitalt Museum står følgende:  “Thor Wiborg i arbeid med figurer til vindusutstillinger for Arbeiderbladet, i sitt atelier med takvindu, Stenersgata 1, Oslo, ant. 1939.” Foto: Axel Quinsgaard Wiborg/Norsk Folkemuseum

Stenersgata 1 med omkringliggende bebyggelse, januar 1986. Rivemelding for bygget ble levert 13.1.1986, og i den forbindelse dro Byantikvaren ut for å fotografere. I dag ligger Oslo City der Stenersgata 1 lå, vegg i vegg med Traktorhuset, Nygata 12 (til høyre) som fremdeles står. Bygget med de buede vinduene til venstre for Stenersgata 1, er Nygata 6. Om nybygget som står på tomten i dag, skriver Oslo Byleksikon: “Forretningsgård oppført 2000 (ark. Link AS) i 15 etasjer. Butikker i nederste etasjer, for øvrig kontorer, bl.a. for Aller-gruppen. Bygningen erstattet flere eldre forretningsbygg i beskjeden målestokk, og byggingen utløste en debatt om byggehøyder i Vaterland. Bygningen skal være blant Norges ti høyeste hus.”

Stenersgata 1 og Nygata 12, før riving av nr.1 1986. Trafikken i Schweigaards gate er høy. I tåkedisen i bakgrunnen skimter vi høyblokkene på Enerhaugen.

Stenersgata 1 før riving 1986. Funkisgården Lilletorget 1 i bakgrunnen. Vi ser at hele den øvrige husrekken på Stenersgatas østside er revet.

Nærbilde av Stenersgata 1 før riving 1986. Nygata 12 til høyre. Forskjellige virksomheter holdt til i bygningen gjennom tidene. I 1935 var det en engros jernforretning her, i tillegg til en maskinforretning og manufaktur engros. Mange virksomheter hadde kontorer i bygningen, som OBOS, Leieboerforeningen, Hus og Hjem, Landbuksmaskinforeningen og Kortevare-Grossistenes Landsforbund. Det var noen leiligheter i gården, bl.a. annet bodde en kjører og en lagerarbeider her. I 1955 hadde de fleste virksomhetene flyttet ut, men firmaene holdt stand. Noen beboere hadde gården også fremdeles, bl.a. huset de vaktmesteren, en enkefrue og en kontormedarbeider.

Stenersgata 1 før riving 1986, fasade mot Nygata. Nygata 6 på hjørnet  – Oslo Bygg.

Stenersgata 1 før riving 1986, fasade mot Stenersgata. Hotell Viking/Royal Christiania/The Hub i bakgrunnen. Stenersgata 5 er revet, vi ser silhuetten av bygningen på branngavlen. Tomten har blitt parkeringsplass.

Nærbilde av porten i Stenersgata 1, 1986, før riving.

Gårdsrommet i Stenersgata 1 før riving januar 1986.

Gårdsrommet i Stenersgata 1 før riving januar 1986.

Innvendig foto fra Stenersgata 1 før riving januar 1986.

11.12.1970 fotograferte Byantikvaren noen interiører i Stenersgata 1, før demontering. Billedteksten opplyser om at interiørene ble lagret på Oslo Bymuseum, men vi vet ikke hva som siden har skjedd med dem.

11.12.1970 fotograferte Byantikvaren noen interiører i Stenersgata 1, før demontering. Billedteksten opplyser om at interiørene ble lagret på Oslo Bymuseum, men vi vet ikke hva som siden har skjedd med dem.

Stenersgata 1, 21.1.1986. “Kafé Vera” er teksten som følger bildet. Noen som husker Vera? Stenersgata 1 ble revet så sent, at mange nok husker at bygningen var en del av bybildet.

Fra Stenersgata 2, 20.2.1989, fotografert av Byantikvaren. Det ser ut til på kart at nr.2 kun var bakbygninger, som lå inne i kvartalet Stenersgata, Nygata, Storgata.

Stenersgata 4, februar 1971. Bildet er tatt fra tomten der Stenersgata 5 engang sto. Funkisbygget ble byggemeldt i 1939, og er tegnet av arkitekt Trygve Gierløff. Gården var eid av Gresvig, og i 1955 holdt Gresvigs sportsforretning til i 3, 4, 5 og 6.etasje. I 6.etasje lå  også bedriftens sykkelfabrikk. Forøvrig var det Maskinforretning i gården. I 1.etasje holdt dessuten “Kløverbladet AS” og “Plantehormon AS” til. Gresvig, senere G-sport, holdt til i gården inntil nylig, da de flyttet forretningen til Storgata.

Stenersgata i farger, 1976. Nr.8, nr.4 og Nygata 6 på hjørnet.

Stenersgata 5, nærmeste nabo til nr.1 som vi skimter en flik av til høyre, før riving. Bildet er tatt 11.6.1970. Som vanlig med gårdene i Vaterland, mangler vi byggeår også her. Byggesakspapirene ligger dessverre ikke i arkivene. Gården er lav, bare to etasjer, kanskje er den en ombygget 1700-tallsgård? De tidligste murgårdene fra midten av 1800-tallet hadde stort sett tre etasjer. Hva som åpenbarte seg av reisverk bak pussfasadene da gården ble revet, kjenner vi dessverre ikke til.

Ved siden av Stenersgata 5, lå nr.7. Nr 5 ser vi til venstre i bildet, og en del av nr.9 til høyre. Bildet fra 1963. To år senere ble gården rivemeldt. Vi ser reklame for Gustav Aspelin jern og stål på fasaden. I 1955 holdt Aspelin til i 1, 2 og 3.etasje med sin jernforretning.

Sommeren 1965 var Stenersgata 7 blitt rivemeldt, og Byantikvaren rykket ut for å fotografere.

Detalj fra Stenersgata 7, sommeren 1965, like før riving.

Stenersgata 8, 2.2.1971. Gården står fremdeles, og henger sammen med Storgata 22 på den andre siden av kvartalet. Her holdt Dovrehallen til. Oslo Byleksikon skriver:

“Dovrehallen. Tradisjonsrikt forlystelseslokale som eksisterte 1901–1950, i dag navn på en restaurant i 2. etasje i samme gård. Dovrehallen åpnet i 1901 i kjelleretasjen; forretningsgården var oppført i 1898 etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle. Lokalet ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner i tråd med navnet Dovrehallen. Frem til første verdenskrig var Dovrehallen varietéscene, men fra 1918 ble det revyteater under ledelse av den tyskfødte kabaretsangerinnen Hansy Petra. Revyene vekslet med artistprogrammer. Her opptrådte blant andre Zetterstrøm og Kristoffersen, Bjarne Gunders og søstrene Ella og Matty Peaters. Om somrene opptrådte ensemblet på Kongshavn bad. Så sent som i 1930-årene kunne man på Dovrehallen høre den gamle «kutørj-tonen» og det vidd som var så typisk for det gamle Kristiania. Teatervirksomheten opphørte omkring 1950.

I perioden 1952–1971 var Dovrehallen lokale for Det Norske Studentersamfunn («Kroa»). Senere ble det drevet diskotek der. Restaurant Dovrehallen i 2. etasje, som ble innredet tidlig i 1950-årene og er dekorert med fotografier av filmstjerner fra 1940-årenes Hollywood, serverer tradisjonelle norske retter. Under, i 1. etasje, ligger ølpub’en Dovrestua.”

Man kan fortsatt se rester av Dovrehallens interiør i sportsforreningen som holder til i 1.etasje i dag, bl.a. søylene.

Stenersgata 10. Årstallet er dessverre ukjent. Her ligger det i dag en moderne gård, som bl.a. huser et hotell. Den gamle murgården ble revet 1983, og samme år begynte oppføringen av nybygget.

Stenersgata 10 1966. Vi vet at i 1955 holdt Peter Larsen & Co Melforretning til i gården, som de eneste. Dette virker litt rart, men vi har dessverre ikke flere opplysninger. Inn til høyre går Lybekkergata.

Stenersgata 10, 2.2.1971. Bildet er tatt av Byantikvaren før riving.

Stenersgata 10, 2.2.1971. Denne lave bygningen lå med langfasaden mot Stenersgata.

Stenersgata 11, tomten der Vaterland skole senere ble bygget, mens det ennå var sukkerraffineri der. Bildet er tatt i 1903.

Den eldste bygningen Vaterland skole, Stenersgata 11, før riving 23.2.1971. Skolen har fått en egen post og album, men det er viktig å vise den også her, da den var en del av Stenersgata. Senere holdt Oslo Framhaldsskole, gutteskolen, til her.

Sukkerhusgaten, som gikk fra Stenersgata, forbi nr 11 (skolen, til høyre) og ned til Karl XIIs gate. Bildet er tatt i 1966.

Plassen foran den nyere skolebygningen på Vaterland (senere Oslo Elementærtekniske skole), Stenersgata 15. Denne parken hadde adresse Stenersgata 13 på kart fra 1930-tallet.  Gården i bakgrunnen til høyre er Karl XIIs gate 30. Gården til venstre er nr.32.

Vaterland skoles nyeste bygning, fotografert før riving 14.10.1971.Adressen var Stenersgata 15.

Udatert foto av Stenersgata 16, men vi gjetter på midten av 80-tallet, ettersom vi på et annet bilde i samme serie kan se nybygget i nr.10. Bilene til venstre står i Lybekkergata og venter på grønt lys. Gården vi ser i enden av gaten er 31. Her står det i dag et nybygg.

Udatert detaljfoto av Stenersgata 16. Vi ser at nybygget nr.10 har kommet oss, altså er bildet tatt etter 1983.

Udatert foto av Stenersgata 16, men midten av 1980-tallet er en god gjetning, utfra andre bilder i samme serie. På denne tiden var det som vi ser skoforretning og bokhandel i gården, i tillegg til leiligheter.

Et eldre foto av Stenersgata 16. Dessverre kjenner vi ikke årstallet men andre foto med tilsvarende merking i Byantikvarens arkiv er fra 1960-tallet.

1966. Stenersgata 18 (nærmest) og 16. H. E. Larsen – Skoforretning, holdt til i gården i 1955. Dette året var det også en forretning som solgte malervarer her, samt et ovnsutsalg. Per Knudsmoen i nr.18 drev med grønnsaker engros.

Stenersgata 18 5.2.1990. Her er det like før gården blir revet. Naboene nr.16 og 20 er allerede borte.

Baksiden av Stenersgata 18 5.2.1990 Vi ser at Oslo Plaza er oppført, og Oslo Spektrum er under bygging.

Stenersgata 18 5.2.1990. Nærbilde av bakgårdsfasaden.

Stenersgata 18, med bakbygninger, 30.11.1989. På byggetomten oppføres den nyeste delen av Gunerius. Gaten i forgrunnen er Lybekkergata.

Det eldste bildet vi har funnet av Stenersgata 18 i vårt arkiv. Dessverre er det ikke datert. Nr.20 til høyre.

Stenersgata 18 (nærmest) og 20. Udatert, 1960-tall.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. Jens Mathisen & Co drev med frukt engros. De holdt til i gården allerede i 1935.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. I tillegg til Jens Mathisen, hadde i 1955 Gyldendal papirlager i gården. Andre leietagere var Holth & Co agentur, Grimstad Konservesfabrikk,  Kardex system AS, Ringstads Pølsefabrikk og Melchior Fjøsne fetevarer.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. Et fint industrimiljø, som byen tidligere hadde mange av.

Stenersgata 16 lengst til venstre, deretter nr.18 og 20. Den lave bygningen med dobbeltport nærmest kamera var en del av nr.20. En liten flik av nr.22 er synlig. Udatert, men vi gjetter på midten av 1980-tallet.

Ca.1920. Den lave bygningen i Stenersgata 20, deretter nr.22 og 24. De to sistnevnte bygningene står ennå. Vi ser litt av taket på bindingsverksgården i Brugata 14 stikke ut. På høyre side ser vi en dame med hatt gå langt Vaterland skoles gjerde.

Nr.22 ble oppført 1872 som våningshus og forretningsgård for kjøpmann E. Bjerke. I holdt i 1935 Toftdahl & Co Fetevarer Engros til i gården, som vi ser på gavlreklamen. Det gjorde også Den Norske Pølsefabrikk AS. Det var flere leiligheter oppover i etasjene, her bodde bl.a. en kjøpmann og en montør.

Udatert bilde av Stenersgata 24. Gården står fortsatt. Bak ser vi bindinsverksgården i Brugata 14, samt taket på Brugata 7. I 1955 var det Fritjof Rasmussen mel- og kolonialforretning engros som holdt til i gården. Det var også han som fikk den oppført. Oslo Byleksikon skriver: “Oppført 1889 (ark. B. Steckmest) som kontor- og lagerbygning for grosserer Frithjof Gunerius Rasmussen, den eneste gjenværende spesialbygning for engros- og lagervirksomhet i Vaterland.”

Til venstre ser vi en flik av nr.22. Fasaden ligner ikke på det eldre bildet. Den er blitt skrelt av, men gården står, og bildet ligner ganske mye på dagens situasjon.

Brugata 14 1966. Den gamle gården står ennå. I 1986 ble nybygget på hjørnet av Lilletorget oppført og i den forbindelse ble en del av bakbygningene revet. Denne er imidlertid bevart og som et minne om den gamle bebyggelsen og handelsvirksomheten på Grønland og Vaterland.

Udatert postkort fra Lilletorget. Kanskje tidlig 1900-tall? Vi ser Stenersgata 24 med sin karakteristiske spisse gavl og buer med vinduer i bak til venstre.  Hjørnegården i to etasjer foran er Brugata 14, samme adresse som bindingsverkshuset. Narvesens karakteristiske tårnkiosk til venstre.

Lilletorget 1, ca.1940. Narvesenkiosken er den samme som på det gamle postkortet. På funkisbyggets høyre side går Stenersgata inn. Dette gateløpet ligger her fremdeles i dag. På venstre side gikk Karl XIIs gate inn. Her ligger Vaterlandsparken i dag.

Brugata 14, fasade mot Brugata/Lilletorget. Mannen og barnet er på vei over Brugata og kanskje videre rett fra, innover Stenersgata. Trerekken på venstre side gikk langs gjerdet på Vaterland skole.

I november 1973 var postgirobygget og postterminalen under oppføring. Fra stillaset kan vi se hele den nordlige husrekken i Stenersgata midt i bildet. Nr.4, Gresvig, er det gule huset rett til venstre for den nærmeste heisekranen. Videre bortover det lave bygget med snø på taket, tilhørende nr.10 – den grå hjørnegården ved siden av. Så, nr.16 på hjørnet midt i mot, deretter nr 18, i to etasjer, og nr.20. Sist i rekken de to jevnhøye gårdene nr.22 og 24, og til slutt til høyre, stor og gulhvit – funkisbygget Lilletorget 1. Vi kan skimte Schweigaards gate gjennom stillasene. Vaterlands to skolebygninger og all bebyggelse i Karl XIIs gate og Vognmannsgata er borte, vi ser kun en stor, ubebygget plass.

Den samme husrekken sett litt nærmere, 1978. Nr.4, 8, 10, og litt av nr.16. Stenersgata 2, inntil Traktorhuset, står også fremdeles. En gullfisk kjører i egen trikketrasé i Schweigaards gate, og har fått seøslaå av en buss. Lybekkergata til høyre. Vi kan skimte litt av Gunerius-tårnet helt ute i venstre billedkant.

Jernbanetorget 1987. Husrekken i Stenersgata er noe endret. Nr.10 på hjørnet er revet og erstattet av nybygg. Nr.16, den lysegule hjørnegården står ennå, det samme gjør den lille naboen, nr.18. Stenersgata 1 er revet, og erstattet av et stort hull i bakken. Her bygges Oslo City. Bak, midt i bildet ser vi Lilletorget 1 – nå brun og rød. Bygget endret fasader på 1980-tallet. Den røde trikken midt i bildet var et eksperiment, men etter mange protester fra publikum, forsto Oslo Sporveier at Oslotrikken måtte fortsette å være blå.

Jernbanetorget 1988. Nygata 6, Stenersgata 4, 8, 19 og 16. Den sorte og hvite kiosken huskes kanskje av noen? Ble den senere flyttet over gaten, til plassen mellom Jernbanetorget og Arkaden, ved nedgangen til t-banen, eller fantes det flere like kiosker?

Vi har vært gjennom de fleste gatene i Vaterland, og avslutter vår vandring i denne forsvunne bydelen med noen før og nå-bilder fra Stenersgata. Noen gater, som Lybekkergata, ligger i grenseland mellom Vaterland og sentrum, men hvis vi holder oss til Oslo Byleksikons definisjon av hva som ligger hvor, har vi dekket det meste av Vaterland. Vi håper dere har satt pris på å se en del bilder som ikke har vært digitalisert tidligere. Stenersgata har fortsatt gateløpet og noen bygninger bevart, så det er mulig å montasjene vi viser i dag. Dette bildet er tatt fra Nygata, med Stenersgata 1,5 og 7 på høyre hånd. Det gamle bildet er tatt 1950.

Jernganetorget 1986 og 2020. Traktorhuset til høyre hjelper oss å orientere oss. Murgården rett fram hadde adresse Stenersgata 1. Til venstre Nygata 6 og 4.

Jernbanetorget med Schweigaardsgate 1986 og 2020. Murgården i tre etasjer der Oslo City ligger i dag er Stenersgata 1.

Stenersgata 1 1986 og 2020.

Stenersgata 5, 1970 og 2020.

Stenersgata 10  1971 og 2020.

Stenersgata 16 ca 1985 og 2020.

Stenersgata 18 1990 og 2020.

Stenersgata 18 1990 og 2020. På det eldste bildet ser vi at både Oslo Spektrum og Oslo Plaza er under bygging.

Stenersgata 20, 18 og 16 på 1980-tallet, og i 2020.

Vi må også ta med Brugata 14, 1966 og 2020. Det nye bygget ble oppført 1985, og Byantivaren ga mange uttalelser om utformingen. Det var viktig å få en fasade som spilte sammen med den eldre murgårdsbebyggelsen, selv om den hadde et moderne uttrykk. Samtidig måtte ikke bygget bli for høyt, like bak ligger den verneverdige bindingsverksgården som også har adresse Brugata 14, og at takvinkel og takutforming ble tilforlaterlig.